Jeg lurer på om jeg kommer til å lese tilbake på disse innlggene om noen år og tenke Hvorfor var jeg så jævla sur hele tiden?
Nå har jeg tenkt å skrive hvorfor jeg er så jævla sur! Og jeg har IKKE, jeg gjentar: IKKE, tenkt å avrunde med tre grunner til å ikke være så sur! For jeg har bare tenkt å være gråtesur i hele dag tenk, som er min soleklare rett!!
Utropstegn!
EN: jeg er så jævla lei av at noen i dette huset alltid er syk og det er fette fanes umulig å få stablet et vanlig familieliv på bena her!
TO! KOLON: Jeg vil ha en plass å jobbe! Nå må jeg tømme Malmklang, samtidig som jeg ikke har noe nytt ateliér, for jeg får aldri svar på om de lokalene jeg vil ha blir ledige, og de lokalene jeg ringer på som jeg ikke vet om jeg vil ha fordi jeg aldri får sett dem svarer folk ikke på, og det lokalet som jeg har, i kjelleren, er i et oppussingsmayhem og det er borret hull i mine vegger så det er et tynt lag med murpuss over absolutt, absolutt, absolutt alt, og jeg har måttet skyve alt inntil vegger og pakke sammen, så før jeg kommer i gang må jeg rydde alt på plass og fjerne murstøv og jeg vil bare jobbe, ikke hoste murpuss og knase i tennene og tørke støv, mens jeg hører på borring i betong og ulidelig listepop på 11. Jeg hater listepop! Og selv om handtverkerne gjerne vil høre på det mens de jobber så vil ikke jeg det! Og hvertfall ikke når jeg er ferdig med å flytte på ting og skal gjøre selvangivelsen! Nå må jeg bannes! Bannes Bannes Bannes!
TRE! OG DET ER DET VERSTE! I litt over to år har jeg planlagt en utstilling på the Power Plant, som er Kanadas største galleri for samtidskunst. Så ble det pandemi, men jo jo, alt kom til å gå som planlagt. To ganger fikk jeg det bekreftet. Men nå er det ikke så lang tid til oktober, som er utstillingsåpning, og det var på høy tid å gjenoppta samtalene om valg av verk. Hører ingenting, sender mail, får ikke svar, sender flere mail, får svar av en som ikke er kurator at Åh, beklager, noen burde fortalt deg at vi måtte redusere antall kunstnere på grunn av økonomien.
Og det er bare så helt borti staur og vegger uprofesjonelt og respektløst overfor kunstnere som arbeidsgruppe. Og jeg skal sende en skarp mail. Og jeg skal vente fire dager sånn at de skjønner hvor sint man er når man er like sint etter fire dager! Og som kunstner gjør man aldri sånt, for man står alltid i et veldig skjevt maktforhold, men helvette heller, den der bruen brenner jeg gjerne! Jeg EKSPLODERER DEN! Og jeg skal skrive akkurat hvor mye som mangler på respekt, profesjonalitet og hvor typisk der et at det er de største institusjonene som driver på sånn!
FIRE! Og nå må jeg jobbe hele påska IGJEN! For jeg har jo et oversvømt hav å ta igjen!
FEM! Og hver jævla dag våkner jeg med vondt i hodet!
SEKS! Og det er så sykt glatt ute og ingenting strør de der forgjengere skal gå, og EHF, og selvangivelser, ingen ferier i sikte, OG DET GLEMTE JEG, så sier jeg til Nasjonalmuseet, denne uka har gått helt i knas, det er greit med zoom-møte men det må være neste uke og de bare ja da blir det denne torsdagen.
SATAN! Hvorfor behandler alle meg sånn?
Jeg er så sur. Det var helt umulig å skrive denne bloggposten uten store bokstaver og bannskap. Ikke unnskyld til dem som tar seg nær av det. Nå skal jeg gå og hyle en plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar