Deale med andre, deale med seg selv,

Hvordan løste du det, sitter dere nå og tenker, hvordan løste du kjøpsprengen? Jo, på så elegant vis at jeg hadde lyst å blogge om det med én gang men da var det bare gått tredve minutter siden forrige blogginnlegg så det ble litt vel ivrig. Og når det var gått høvelig tid, syntes jeg kanskje ikke det var så elegant og uovertruffent lengre, så da gikk det enda lengre tid, men hvertfall, det jeg gjorde var å bestille fire svarte ledninger. Men hør da! Det er sånne ledninger til lyspærer, med bryter og stikkontakt. Og så har jeg en lysekrone som pappa lagde til meg, til å ha talgelys i, men jeg er ikke så begeistret for innendørs flammer, av en eller annen grunn, så den har vært pakket bort, men så har jeg tenkt at hva om jeg henger fire fine lyspærer i fire fine ledninger fra den, det må jo bli smæshing. 
Men så har det vært litt vanskelig å finne fire fine ledninger. Og det var det jeg fant på kjøpsprengsdagen! Og da slengte jeg nedi kurven litt sånne andre fine ting de hadde på samme sted så det ikke skulle bli totalt ut og shoppe...dopapir! heller. 
Og så må jeg ha lyspærer. Jeg har én. Altså de må jo være fine, det er jo liksom de som blir lampene. Og man kan ikke google "pene lyspærer" med godt resultat, men jeg fant ut at det heter dekorpærer. Bare at jeg bestilte ingen så der er planen litt bakpå, men det løser seg. 

Og så har jeg lett etter en annen løsning, og det er jobbrelatert. Jeg har vært så veldig uvillig til å gå på jobb i det siste, nesten sånn at jeg har vært litt lei meg, uten at jeg helt har skjønt hvorfor. Men nå innså jeg at det kanskje er fordi hodet, eller kroppen, eller hvem det nå er som er i lederposisjon, tror at jeg er i en konflikt. Dette er litt langsøkt, men jeg tror jeg har rett:
Jeg solgte jo noen verk og de skal være med på en samlingsutstilling så de må være på plass en annen plass innen gitt dato. Jeg har kontaktet de som har kjøpt (og betalt) for verkene, men det er ingen som svarer der. Jeg vet av erfaring at de ikke er de triveligste å deale med, selv om det har vært personutskiftninger der. Og det er liksom det. De svarer ikke. Men i mitt skjøre hode (ikke som i gærne, skjøre som i ikke slå på det med hammer) er vi nå i en konflikt. For jeg tenker ut scenarier der jeg purrer og de svarer på en utrivelig måte og jeg må deale med det. 
Dette har ikke skjedd.
Bare i hodet mitt har det skjedd. Og skjer det i virkeligheten så skjer det vel, men da er det bedre å ta det da. For det kan like gjerne ikke skje. Så nå prøver jeg å stoppe hodet når det skjener avgårde med sine "Og så skrev de en mail, og så svarte jeg, og da sa de, og da ble jeg streng og sa, og så ble de sure"- stopp med det. Helt unødvendig. Det der må du stoppe med, Hodet, se på Kroppen da, den blir jo helt urolig!
Så nå prøver jeg å stoppe med det, men jeg merker jo at når folk svarer litt unødvendig skarpt for eksempel på mine kommentarer på andre blogger, så blir jeg satt ut. 

Jeg er ikke i en konflikt. Jeg har bare ikke fått svar på et par mailer. Og hvis jeg nå bare kan finne stoppekranen for Usannsylige Scenarier ang Svar På Mail og Transport, så tror jeg at jeg blir mer vanlig igjen.

Ingen kommentarer:

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...