Jeg vil bare si, at for den som ikke har kunnet forestille seg det, så er en av fordelene med å ha sitrontrær at når de plutselig midt i mørketida bestemmer seg for å ta en vekstspurt, så må de beskjæres og da sitter man der da med en vase friske sitrongreiner på arbeidsbordet.
Totalt the Monocle her.
Det vil altså også si at det er hjemmejobb i dag, for jeg ville ikke drasset med meg en vase sitrongreiner til atelieret. Og så skal jeg på et tidspunkt gå ned og jobbe litt på det andre atelieret, det er veldig lenge siden jeg har vært der. Men endel av de tingene jeg solgte for flerfoldige hundre tusener (som vil si mer enn to) er der nede så jeg må samle og klargjøre for transport. Jeg sitter litt og venter på lyset, men det er overskyet og snefokk og vind, så i dag blir det nok ikke så lyst.
Men i går! Lyset! Åh.
Det er når sola kommer tilbake i januar at det blir skikkelig kaldt her. Den feier skyene bort. Og vi får lyset tilbake. Og kulda. I går var det -25, vi gikk opp til gamma ved førstevann og jeg tenkte bare TENK at jeg får bo her. Lyset før sola kommer tilbake, men når den nesten er her, en klar dag, med frostrim på trærne og harespor og rypespor og lysende himmel, enn at man får oppleve sånt. Og fullmåne bak oss. Jeg hadde lagt telefonen igjen hjemme men hadde lyst å ta bilde av alt. Jeg prøver å venne meg litt av med det. Jeg leste (eller var det mannen som leste og fortalte?) at når du tar et bilde, husker ikke hjernen bildet på samme måte fordi det også er lagret ekstrent og dermed ikke så viktig. Jeg vil ikke ha det sånn, jeg vil ha bildene inne i hodet og så vil jeg at de skal ha verdien sin der og ikke på instagram.
I dag er det minus 8. Grått. Vinden har blåst frostrimet av trærne. Men snart er det lyst når vi går på skolen og så går tiden og så er det lyst hele døgnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar