Ja jeg liker jo ikke å være i konflikt. Jeg er ikke i konflikt. De ringte fra stedet som hadde kjøpt kunsten og var SÅ hyggelige og alt ordner seg og der får man for å ha konstruert dialoger i de søvnløse netter. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg holder på sånn.
Men nå skal dere høre. Hør her. For jeg er medlem av en gruppe. Jeg skal holde den så anonym som jeg klarer. Det er en gruppe, vi er endel medlemmer, og her har det skjært seg litt. Det er en slags opprinnelig konflikt som blusser opp fra tid til annen, og jeg har ingenting med den opprinnelige konflikten å gjøre, men når det eksploderer i mailtråder og messenger så pleier jeg å være den eneste som sier jojo, men på den ene side. Og på den andre side. Selv om selve konflikten bryr meg midt i baklyset. Jeg bare liker ikke helt maktfordelingen og tonen i debatten så jeg prøver å... nei jeg aner ikke hva jeg prøver på. Jeg skillsmissebarner vel ivei i en alder av 44, rett og slett.
Så det som har skjedd da, er at gruppen har innkalt til et møte, et, skal vi si, redusert møte, der bare de skarpeste kantene skal møtes. OG JEG.
Fordi jeg er den eneste som har sagt på den ene side. Og på den annen side.
Og det har jeg virkelig null prosent lyst til, men jeg skjønner på den ene side, på den annen side hvorfor det kan være ok at også jeg er der.
Men dette er ikke bra. Det er så langt fra min komfortsone som jeg kommer og jeg kommer til å ligge søvnløs i en uke før og en uke etter.
FN neste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar