I dag har jeg så fryktlig lyst å være pensjonist og bare det vil jeg. Pensjonist, mitt life goal. Som nevnt tidligere kommer jeg fra en familie der veldig få personer har kommet i den alderen, så det er bare å håpe og lengte. Pensjonist....mmm.
Noen vil påstå at jobben min er så fri at det nesten er som å være pensjonist, så hva er det jeg sutrer etter, og det er sant at jeg noen ganger kan gå hjem klokken to hvis jeg føler at nå var det ikke mer å hente, eller jobbe hjemme foran peisen, og det er fint, men det er også sånn at hvis noen sier kan du ha et zoomforedrag på lørdag så sier jeg ikke nei da hadde jeg jo tenkt å gå på kafe med sønnen. Eller: nei jeg må avlyse seminaret, noen ligger for døden her. Hvilket er et eksempel fra virkeligheten. Sier noen hopp, så er det bare å hoppe, om man vil ha inntekt. Men jeg KAN gå hjem klokken to. Eller ett, for den saks skyld. Men det er ikke så fritt som enkelte vil ha det til.
Ting jeg ikke liker med jobben:
-Det der med hoppingen
-At om man er syk så har man ikke vikar og ingen stepper inn og overtar, istedet går alt bare i vasken
-Usikker arbeidsmengde
-Usikker betaling
-Ingen korrelasjon mellom ovenstående
-Usikker lokasjon
-Konkurranse! Herregud jeg er lite utpreget konkurransemenneske. Men det er sånn jobben er, HVEM fikk utstillingsplassen (er han eller hun egentlig bedre enn meg) HVEM fikk stipendet (er han eller hun egentlig bedre enn meg) HVEM ble invitert med (er han eller hun egentlig bedre enn meg) og sånn blir det når man har mange flinke folk i et lite, uregulert, rotete felt basert på ekstem subjektivitet (hva er bra kunst) og det er dette jeg liker minst. Jeg vil bare lage kunst, ikke konkurrere i kunst.
-Å være på jobb i de periodene jeg produserer dårlig. Det er jo ganske naturlig i et kreativt yrke at det kommer perioder der man ikke er like god som når man er best, at hjernen ligger litt brakk innimellom, men det er ganske nådeløst å stå på ateliéret og forsøke å produsere noe i de periodene. Huffherregud.
-Ensomheten. Dette er kanskje typisk for folk i nisjefelt som bor i gokk.
-Åpninger. Heihei, her står jeg som har lagd kunsten og blomster og ikke kan jeg prate med folk og ikke kan jeg ta imot komplimenter så dette var ubehagelig du, heihei ja
Ting jeg liker med jobben:
-Ja det er jo liksom dette jeg kan.
-Å gå hjem klokken to
-Å ikke ha noen gal sjef. Det er ikke alle som jobber som har en gal sjef, men jeg hadde det i den lønnstagerjobben jeg hadde lengst. Veldig gal. Herregud. Deilig å slippe.
-Å vinne konkurransen. Jeg liker ikke å være med, men det er fint når man kommer ut på topp og får stipendet/utstillingsplassen/blir invitert med.
-Man treffer ganske mange fine folk og er de man jobber med ikke fine folk så er det ganske usannsynlig at man kommer til å jobbe sammen igjen
-Reisene
-Når det blir bra og man gjør fine og bra ting, men egentlig er det veldig sjelden man ser at det er bra før ca en sånn ti år senere.
-Men uansett, være på jobb i de periodene der man plutselig er en god både kunstner og arbeider og produserer masse man tror man kommer til å være fornøyd med også i morgen. Da er det fint.
Så tror jeg vel man har en slags driv når man driver med dette. "Ja det er jo liksom dette jeg kan" betyr at jeg må. Aner ikke hvorfor. Så når jeg blir pensjonist ser jeg for meg at jeg fortsetter å jobbe, men under litt mindre press. Mindre hopping, en slags økonomi i bunnen, driter mer i konkurransen.
Og gå hjem klokken to. Eller ikke gå på jobb før tolv. Det høres jo deilig ut.
Særlig på en mandag i januar høres det veldig deilig ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar