Oppslagsverk for nye og/eller svenske lesere, samt smuglesende søringer

Som jeg har sagt før, denne bloggen kan sikkert vær litt mystisk&uklar om man ikke er arktisk og eller same og eller sykt kunstinteressert. Tenkte jeg skulle dra en forklarende liste i ikkeprioritert, ikkealfabetisk orden. 


Same: Sånne som meg. Urfolk.  Går i artige og fargerike klær med EN GANG anledningen byr seg.

Søring: en som ikke snakker samme dialekt som oss

Artig: på svensk betyr det noe sånt som høflig, på nordnorsk betyr det bare morsomt. 

Artige klær og fargerike klær: her: Kofte, gákti, belter og bånd. Saaaaamenes nasjonaldrakt. Veldig stedsbundet, veldig tradisjonsbundet, men også et plagg som helt klart endrer seg med motebildet. Alltid i endring, for å si det sånn. Også en kilde til konflikt, pga koftepolitiet som får spader når ingen hører etter og plutselig kanskje har GULT bånd øverst i halsen enda familien jo BEVISELIG er fra Sølferbukt. Slitsomt. Jeg syr kofter og vever belter og komagband. 

Kirkenes: sted i Østfinnmark, klemt inn mellom Finland og Russland. Grenser overalt. Living in interresting times, for å si det sånn. (Men kanskje ikke staves sånn? Gidder ikke slå opp)

Jendor: sønn. Heter ikke det på ordentlig. Jendor er et overarkaisk gammelt nordnorsk navn, vi er nesten over i mytenes verden.

The Stig: mann. Heter heller ikke det på ordentlig. Et navn fra Mytenes verden fra den tiden vi bodde i minst hver vår landsdel men også ofte hvert vår land og ingen hadde møtt ham og folk begynte å tvile på hans eksistens og begynte å gjøre sånne hermeteng i luften når de sa navnet hans.

Russetorg: et utendørs marked som fant sted hver siste torsdag i måneden. Da kom masse russiske bestemødre over grensen med bager med kartanker, ullsjal, matrosjkaer, krystall, lakkarbeider, skinnluer osv og stilte seg opp på torget i pluss tredve eller minus førtito, klar for pruting. Da bestefar levde elsket han å gå ned der og snakke russisk med damene. Og kjøpe smuglersigaretter. Smuglerbrennevin gikk han rett ombord på båtene og kjøpte. En forgangen æra. Både bestefar og russetorget, ser det ut til. 

Kartanker: Filtede ullsko fra Russland, må ikke forveksles med dossoer. Alle har et par i gangen. Heter noe sånt som viljanki på russisk. Ikke slå det opp.

Dossoer: kartanker fra Finland, men mye mykere enn kartanker, og til å ha inni skoene, eller skallene, ikke som sko i seg selv.

Skalle: Ikke hode, men sko. Av reinskinn. Av skallen til reinen.Varmeste man får.

Komager: sommerversjonen av skaller, holdes oppe med bånd. Som jeg vever.

Båtene: jeg mener russetrålerne. Av en eller annen grunn er det billigere å ha mannskapsbytte her enn i Murmansk, så  det er alltid mye russiske trålere i havna og også russiske sjømenn. Også nå, som er litt pinlig. Kirkenes, en by av krigsprofitører. Jeg mener, vi er vel den eneste havna i Europa som fortsatt slipper dem til kais. Og i land. Da foretrekker de å gå i kamoklær og se ut som soldater. Anspent stemning, kan man vel si

Murmansk: Nærmeste russiske større by. Da jeg var liten var Murmansk større enn Oslo, men de har hatt kraftig befolkningsnedgang. Tomme bygårder og flokker av villhunder. Den greia der. Bestefar holdt til i Murmansk under krigen, da han var partisan. Når han ikke drev med kampterning eller lå gjemt under en busk på norsk side.

Busk: all treaktig vegetasjon under fem meter. Hvilket i praksis betyr at det ikke er så mange trær i Finnmark. De er små men de er mange.

Finnmark: Fylket mitt. Så langt nord som man kommer.

Kunst: det jeg driver med

Spark: Framkomstmiddel som er som en stol med meier under. Vi har to damesparker men ingen herrespark og jeg oppdaget nettopp at en ny spark koster over to og et havt tusen hujedamejj altså. For en stol! Med meier! Jeg tror grunnen til opprørtheten er at spark liksom ikke er noe man kjøper, det er noe man har, alle har en spark stående, derfor var jeg overrasket over prisen som sikkert ikke egentlig er ublu. Jeg liker best at jeg får kjøre selv på min egen spark og hater når alle tre skal trenge seg sammen foran og bak og stå på meiene for da blir de stive og det blir vanskelig å svinge i nedoverbakken fra huset til skolen, men når vi nå ikke har noen herrespark blir det nå sånn da og jeg liker det IKKE.

Brunosten: en ost, men  også navnet på bygget der jeg har det ene ateliéret mitt.

Gamle sykehuset: det er da der jeg har det ANDRE ateliéret mitt. Håpløs ordning. Det ligger ute på Prestøya, en halv times gange fra sentrum. Vi har også Prestevann, Prestefjell, Presteveien...vi jobbet på et tidspunkt veldig hardt i denne byen med å late som vi var helt vanlige norske nordmenn. Men vi hadde ikke helt grunnlaget for det, vil jeg si. Ved byen ligger Førstevann, Andrevann og Tredjevann. Vi gjorde vår beste.

Finland: et helt land, men også dit vi drar og handler litt billigere mat. Tre butikker rett på andre siden av grensa, to med mat og én med plank. Også stedet der folk har slekta si. Ikke på butikkene, men på finsk side.

Sør-Varanger: kommunen der Kirkenes ligger. Typisk preget av genetiske uklarheter med tanke på avstamming, genetikk, identitet og landegrenser. Og språk. Kvener, finlendere, sjøsamer, reindriftssamer, skoltesamer&nordsamer, nordmenn, døler, og nå ganske mange russere. Huhei som det går. 

Kvener: Sånne som meg. Ikke urfolk. Men stammer fra den bølgen med finner som flyttet hit opp på slutten av 1700tallet. Snakker kvensk. (ikke jeg da)

Døler: et gjeng med nordmenn som godt oppmuntret av den norske staten flytta til dette grenselandet for å drive med jordbruk og generell norskhet. 

Kunstnerøkonomi: ofte basert på: Stipend: (gadd ikke mer historeleksjoner nå) Type inntekt for kunstnere. Arbeisstipend søkes i oktober og avslås i april. Om du ikke er blant de to prosentene som får innvilget. Så kan man jo få en av de mye mindre stipendene, det er stort sett det man håper på. Mye tid går med på å søke, håpe og fortvile, sånt er livet. 

Skoltesamer (ok var lei av historie men de må jo med, glemte dem) Østsamisk folkegruppe, finnes bare i Sør-Varanger på norsk side, har også bodd på russisk side historisk sett men er nå stort sett tvangsflyttet til Finland. Ca 30 stk igjen på norsk side. Les deg litt opp på dem, om du er lei av sløvscrolling, det er ganske interessant. Og hjerteskjærende. 

Side: typisk avslørende. Om noen bruker dette uttrykket, som i "han flyttet over til finsk side" så har du med en same å gjøre. Man sier ikke at det er en svensk same (for han er jo same, ikke svensk) man sier at han bor på svensk side. Hun kommer fra norsk side. Osv. 

Stockholm: der bodde jeg i mange år. Savner Stockholm veldig. 

Pappa: var i mange år en stor del av denne bloggen men så døde han plutselig. 

Harefoss: hytta mi, ligger ved Pasvikelva, sånn at på andre sida av elva har vi da Russland. Arvet av pappa. Ikke lett tilgjengelig.

Arktis: alt det som gjør at vi får mørketid og midnattsol og et litt uspennende hagebruk. I endring.

Korthet: fatter jeg meg sjelden i

 


Sånn! Om det er noe som i fremtiden skulle være uklart er det bare å manøvrere seg tilbake til denne lista og slå opp! Sjansen er veldig liten for at det faktisk står her, men da har iallefall begge parter gjort et forsøk på å bringe klarhet i sakerne, og så får man heller konkludere med at nøyaktig forståelse ikke alltid er like viktig når man freser gjennom et blogginnlegg.

Om jeg har oversett noe åpenbart kan jeg lage et appendix. Bare rop ut. Hvis ikke går jeg ut fra at den er prefekt.



2 kommentarer:

Anonym sa...

Herlig skrevet.
Glemte du biekso?

frk. Figenschou sa...

fan

Klar for dagen, klar for julen

-Jeg går opp og vasker badet, sa the Stig, og da svarte jeg ok da vasker jeg skapene på kjøkkenet, men det var løgn, for her sitter jeg en m...