Dagens staus:

The Twig: frisk

The Fig: friskaktig

The Stig: strålende som vanlig.

Jeg er på jobb ihvertfall! Jeg gjør ikke så mye men later som om jeg lar alt som er på ateliéret bare sive inn i hodet og så en annen gang jeg er her kommer det til å ramle ut igjen som ferdige ideer. Det må jo være sånn jeg jobber?

Jeg drømte i natt at jeg lot som jeg ikke kunne gå, jeg aket meg rundt på rompa i en kjeledress og på ei pappskive, og så kom det noen som visste at det var jo ikke noe galt med meg, og da ble det litt vanskelig og jeg forsøkte på en måte å lyve meg ut av situasjonen. Jeg skyldte på knærne, knærne du vet, jeg kan ikke gå med dem bestandig.

Jeg drømmer denne drømmen ofte, men det er første gang i kjeledress og på papp-plate, vanligvis løper jeg rundt og later som jeg besvimer. Jeg skjønner ærlig talt ikke helt hva den betyr.

At jeg gjør meg mye til i hverdagen? At jeg ikke tror at jeg er forkjølet? At jeg ønsker meg en kjeledress? At det ikke er noe i veien med knærne? At jeg er en bedrager? At jeg ikke får nok oppmerksomhet og medfølelse fra mine medmennesker? 

Jeg føler egentlig ikke at noe av det ovennevnte stemmer, men det hadde kanskje vært litt artig med en sånn kjeledress. 

Og en annen ting, dere vet den påstanden om at alle man møter i drømme, at alle ansikter er ansiktene til folk man en eller annen  gang har møtt i det virkelige liv, for hjernen er ikke i stand til å finne på ansikter? Hørt den? Ja, hvordan VET man det? Det er jo ingen som kan se de ansiktene jeg ser når jeg drømmer!

I morgen er det siste arbeidsdag før påskeferien overmanner oss, kjenner jeg omstendighetene rett dukker det opp masse som bare MÅ gjøres akkurat i påskeferien, for så mye respekt har omgivelsene for tiden til en frilæææænser, men det blir nå som det blir det da. Det eneste man kan gjøre med det er å ikke stresse.