Storbypåske i Pasvik

Jeg har jo altså da et ønske om å komme meg på hytta i påska. Med familien. 

Jeg har ikke skuter. Hytta ligger ikke ved veien. Det er litt for langt å gå på ski med syvåring og ti sekker ved. Ikke ti sekker da. Men vi har ikke brukt hytta på vinteren før så vi må ha med litt prekeveiznsj. Senere kan vi sikkert begynne å gå på ski men i år må vi fraktes.

Jeg prøver å orge meg skyss. Aaaargh.

Først prøver jeg å bare slenge ut en forespørsel på Facbook og jeg får napp, et turistfirma, men de skal ha 2.500 og det er litt drøyt når det koster mer å dra på hytta i to netter enn å legge seg inn på hotell. Likevel, det hadde kostet mer å kjøpe egen skuter.  Såh. Men. Jeg ringer hyttenaboen min for å snakke litt om isen på elva, han tipser meg om noen andre, (insert finskklingende navn åpenbart fra Pasvikdalen.) Jeg ringer finskklingende navn, åpenbart fra Pasvikdalen, han har slutta med skutertaxi, ber meg ringe (insert annet finsklingende navn, åpenbart fra Pasvikdalen), som også har slutta, men som tipser meg om et tredje finskklingende navn, åpenbart fra Pasvik, som jeg ringer, vedkommende sier, men, du heter Thoresen, da er du jo fra Bjørnevatn, ring en av Johansenbrødrene, og jeg bare eh, pappa var fra Bjørnevatn, jeg er ikke sikker på hvem du snakker om, og tredje, eller er vi på fjerde finskklingende navn nå? sier, ja eh ok, jeg ringer ham, og så ringer jeg deg opp igjen. Det var jo mer en vennlig så nå venter jeg og ser om jeg muligens blir oppringt og at det ender med et menneske jeg egentlig ikke aner hvem er eller hva gjør kan dra meg og familien til hytta.

Så tipsa stesøstra mi om en som jeg engang har hatt på vevekurs og som er gift med en (insert bjørnevatnsklingende navn her) som muligens bor i den ene enden av det mest logiske transportpunktet for å komme seg til Harefoss, så nå har jeg sendt henne også en melding for å høre hvor hun har bosatt seg og om det stemmer at hun har giftet seg med en bjørnevatnsværing.

 

Jeg blir alltid litt nervøs når man har mer enn en tråd ute og vifter prøvende samtidig, men jeg tror det er sånn man må gjøre det. I verste fall betaler jeg mer enn en flybilett til destinasjon storbypåske for å komme meg på hytta, men isåfall gjør jeg jo bare det da. Det går fortsatt noen turer med innleid sjåfør og transportmiddel før det lønner seg å kjøpe egen skuter. 

Eller helikopter.

update/edit/gerd

Hun som hadde giftet seg med en bjørnevatnsværing, hadde giftet seg med en bjørnevatnsværing som ikke hadde skuter som kom til å overleve frakt, men han som kjente noen som kom fra Bjørnevatn som jeg burde visst hvem var og som han skulle ringe til, fortsatte å ringe rundt til alle i Pasvik/Bjørnevatn/Langfjorden da bjørnevatnsværingen jeg ikke visste hvem var ikke kunne, og til slutt ble jeg oppringt av noen andre fra Bjørnevatn, kanskje riktignok gift med søstra til en av de som ikke kunne, når jeg tenker meg om, og han hadde unger som hadde fri fra skolen og som kunne frakte oss for en tusing. Og jeg får låne hjelmer av en kompis. 

Nå ble jeg glad.