Vi kan prøve å late som om dette er et innlegg fra en gnistrende fornøyd sjel

Nå er det på tide med et innlegg om hvor strålende livet atter er, nå som frakten er sendt og det bare er å glede seg over alt som er gjort og mindre stress, og kanskje noen bilder av meg og familie på isfiske, for det var planen, 

tildels gjennomføres planen også, men uten meg, for jeg er syk og så SUR for det for jeg ville vel også på isfiske og være ute hele dagen ved bålet men neida. 

I morrest tenkte jeg at jeg er kanskje ikke SÅ syk, jeg klarer det kanskje, og jeg hadde vel klart å ligge ved et bål, men jeg orker ikke å også måtte prate til folk og hjelpe med kakao og pinnebrød, og som Jendor tålmodig forklarte meg da jeg hjalp ham å sette nye strikk på dressen før avfart, så er jeg sur både fordi jeg ikke får være med men også fordi jeg blir sur når jeg er syk. Ta den, supermamma.

Supermamma skal også kjenne litt på martyrgenet før hun stuper i sofaen, for dessverre er det nok ganske betegnende for arbeidsfordelingen i hjemmet at det ikke SER UT hjemme når jeg har vært opptatt og stressa og utslitt ved hjemkomst, i en uke. Altså jeg roter absolutt jeg også. Helt utvilsomt. Og litt av problemet er også at ettersom Jendor ikke tør være i andre etasje alene, så har liksom stua blitt rommet hans, og der the Stig har foreslått løsningen Plastbokser i Stabler som løsningen på problemet med at stua flyter over av halvferdige steinalderprosjekter, pinner, saks, tape, lego og steinsamlinger, så har jeg lagt ned veto mot den løsningen for jeg orker faktisk ikke sitte i min egen stue og stirre på plastbokser i stabler. Og da flyter det utover, for min løsning Legge Ting På Plass i Hylla er bare teoretisk overlegen, i praksis er den umulig å gjennomføre for den involverte.  

Jeg har også ytret et ønske om at vi setter bøkene inn i bohylla stående, med ryggen ut, ettersom stua består av havparten bokhyller, men i praksis trumfes dette av tilnærmingen Stappe Bøker Inn på Kryss og Tvers, Gjerne Liggende Oppå Stående, Og Viktige Papirer Midlertidig Stikkende Ut Her og Der, og det er så ekstremt estetisk utilfredsstillende og her kan man vel tenke Fir litt på kravende da, Supermamma!, men det blir så enormt rotete i hodet om jeg må sitte å se på rot når jeg oppholder meg i stua, og dette er vel den klassiske likestillingskonflikten

Din Måte Eller Min Måte, Du Blir Aldri Fornøyd.

Ihvertfall kan jeg skrive under på at jeg ikke er fornøyd akkurat nå.