Jeg får folie på vinduene. På jobb. Det er ikke noe jeg har bedt om, jeg ville heller hatt nye vinduer sånn at det ikke er tretten grader, men det er ikke alltid man får valget her i livet.
Det med folien irriterer meg litt, først fordi det jo tar noe av lyset, men samtidig føler jeg litt at jeg sitter i et akvarium så sånn sett blir det bedre, men altså jeg har ikke bedt om folie, og det er nok mest fordi det er et akvarium at jeg får folie, for alle ser inn og det er et atelier de ser inn på så det er pinner og tau og bilder overalt, og man er kanskje mer ute etter en slags gründer/campus/studieestetikk her i bygget og ikke SKROTNISSE og jeg ser jo der at jeg ikke passer helt inn. Jeg blir rett og slett tildekket og det kan jeg forstå. Så hvis jeg skal prøve å snirkle meg tilbake til det som irriterer meg: at det aldri er noen som snakker med meg. Det bare kommer to menn med en rull med folie og blender vinduene mine. Og det skal være i dag! De må få gjøre jobben sin!
Og jeg skjønner at det ikke alltid virker sånn, men jeg har faktisk også en vanlig jobb. Jeg kan ikke rydde atelieret i dag, jeg skal gjøre klar bilder som jeg har lovt å sende. Og jeg skal jobbe med en søknad. Jeg har i denne vanlige jobben tidsfrister jeg må nå og ting jeg skal gjøre, jeg kan ikke hive meg rundt og rydde atelieret på null varsel. Jeg prøver å forklare, får til svar at de også har en jobb.
Så de får nå gå igang da. Jeg går inn på det andre rommet mitt. Tegnesalen. Og lar dem holde på på atelieret. Da jobber de med folien opp kunst og oppå fiskefinner og jeg vet ikke helt hva jeg gidder å gå inn der og kjefte for. Eller på, de gjør jo også bare jobben sin.
Men de som bare gjør jobben sin er litt sure for at ikke jeg bare ordner det sånn at de kan gjøre jobben sin og selv om jeg skjønner det, må jeg gjøre jobben min.
Og jobben min blir så rotete når det ikke blir som planlagt med målrettet jobbing med bilder og hvitbalanse og nye dropboxfiler og en telefonsamtale klokken 13.30, men folk på atelieret og avbrytelser og styr, og jeg glemmer telefonsamtalen 13.30 og unnskyld unnskyld og drar hjem for å ta den som skjermmøte i stedet, alle fornøyd, men da kommer det en kabelmann og bytter ruter akkurat da, hele dagen i rot og kaos.
I morgen vil jeg ha litt arbeidsro. Og ikke mer frosta folie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar