Jeg går i arbeidsklær på jobb. Hvis jeg er lur. Det vil si en jumper det ikke er så farlig med, og ei dongeribokse som er full av malingsflekker og er lappet hundre ganger.
Noen ganger gidder jeg ikke være lur for jeg vil være fin og da tar jeg på meg klær som jeg er mer fin enn beskyttet i, og det gjorde jeg i går, min nyeste bukse fra Berlin, så fin, og varm er den og og alt var velstand til jeg hadde et ukrontrollert utbrudd av skjellakk over det hele. Og da hadde jeg plastforkle og gummihansker men der var det jo ingenting som traff.
Og skjellakk er vannløselig men bare til det stivner, da blir det atomsikkert.
Heldigvis hadde jeg en bukse liggende til sånne tilfeller, eller egentlig er jo tilfellet at man skifter og tar den på FØR man søler, om man kommer i finklær, men den funker også på den måten at man kan ta av seg sin nye berlinerbukse og legge den i bløt og putte den i en plastpose og ta på seg krisebuksa og gå hjem og vaske berlinerbuksen.
Innimellom blir man bare så lei av arbeidsklær.
Jeg prøver å være inspirert av min sønn (ikke i klesveien) som var så fornøyd med seg selv og åpen for alt da han satt og tegnet på tegnekontoret mitt her en ettermiddag han måtte være med på jobb. Han bare tegnet i vei og sa ja til alle impulser. Jeg sier nei, seriøst? til alle impulser og jeg prøver å bryte litt med det for det var så fint å se da han satt der og tegne i vei, og nå driver jeg med en prosess der jeg legger lakk og glassin-papir over gamle arbeider og ser hva som skjer. Det skjer ganske mye. Men om lakken er blandet ut for mye, kan man pille av glassinet. Man kan det. Man må klare å la være men man KAN. Herregud. Man kan man kan man kan men man må IKKE pille.
Jeg har så satans lyst å pille. Åh.
Det er sykt vanskelig å være på tegnesalen nå. Det er en impuls jeg må si nei til. NEI.
Jeg lar meg forlede av feil impulser.
Ggnnnrgh.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar