Men på et punkt skiller det seg ut

Det å være kunstner er ikke så ulikt andre jobber. Man jobber jobben, avogtil lager man noe og avogtil sender man regninger og holder på med administrative ting. Noen ganger er det gøy, noen ganger er det bare jobb. Noen ganger er man flink, andre ganger mer blæh.

Men på et sted tror jeg at min jobb skiller seg fra de fleste andres jobber og det er den evige frykten for at noen skal valse inn og bare ødelegge det jeg jobber med. For det skjer stadig vekk. Hvor ofte skjer det på din jobb at noen bare kommer vandrende inn på kontoret ditt uten å banke på, for så å se seg omkring mens de trør på tingene dine? Jeg vil tro at de fleste ikke har opplevd dette. Jeg har opplevd det flere gang bare i sommer. Dette handler såklart litt om at jeg er den eneste i min bransje i et stort kontorkompleks, der enkelte deler ikke er utleid, men likevel, se for deg at du har kontor i et stort kontorkompleks der enkelte deler ikke er utleid, du er den eneste i din bransje, og plutselig står det en mann inne på kontoret ditt, han går rundt, han ser på ting, han tar på ting, han trør på ting. 
Jeg blir litt irritert når det skjer. 


Ingen kommentarer:

takk menneitakk

I går hadde jeg igjen to OCA-turister på atelièret. I resten av Norge er det Office for Contemporary Art Norway, i Finnmark er det ofte Offi...