Nå har jeg vært på trøndelagsferie på hytte og bading og landskappleik og hei hvor det var strålende. Landskappleiken leder nok med et lite hestehode selv om det er gøy å bade i store bølger når du vet at det kanskje er krabber rundt tærne der nede i det grumsete vannet.
Og nå er jeg hjemkommen og skal ha ferie hele sommeren og akkuret det må planlegges med nennsom hånd så jeg ikke går på veggen allerede i morgen den dag. Jeg skal jo foreksempel pusse ned et bord og si opp en konto. Kanskje kommer det hjem noen venner snart så jeg kan gå på kafé og drikke individualkaffemelk på rene skjære formiddagen også.
Og nå driver de og sprenger nede i undergrunnen. I Londonbyen. Tenk at de er så sinte på oss at de vil sprenge oss i hjel. Og det er slettes ikke så rart når det finnes folk på min egen alder med utdannelse og et normalt sosialt liv som forsvarer barnearbeid med at "barn ikke er produktive og kommer til å leke og tulle litt uansett" og "det passer ikke for alle å gå på skole".
Sitater fra en samtale jeg hadde på en ellers fantastisk fest på ferien min.
oops det ble jeg plutselig litt seriøs og det skal man jo slettes ikke være på bloggen sin men vettu hva. Det får heller være.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Livet på rehab
Nå som chatGPT har dømt denne bloggen til en sykdommsblogg, er jeg veldig usikker på om jeg tør å skrive om rehaben. Jeg kan jo bare la blog...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Nå sitter jeg i kø i chatten til Elkjøp. Det er liksom et problem som ikke kommer til å løse seg av at noen dør. Men nå vil man faktisk ikke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar