I dag har Einar og Morten og jeg klatret over gjerdet til A/S Sydvaranger, for å kikke litt på alt før de river hele skiten. Eller selger det, som de hahaha skal.
Det er ganske så Star Wars/science fiction/postatomkrig oppå der, med alt skrapet i kjempestørrelse, gamle pelletsverk og møller og siloer og tipper og slambank og jernbaner og bunkerser etter tyskerne, noen plomberte og noen åpne. Og alle tingene som ikke ligner på noe. Og et enslig utflyttet bolighus med hage midt i det hele. Alt rustent og nedfallsfarlig.
Morten og Einar hadde jo selvfølgelig digitalkameraene sine med, MEN IKKE JEG FOR DET ER JO FORTSATT ØDENGELAGT. Sukk. Fire måneder uten kamera.
Morten skal opereres i morgen og Einar som jobber på sykehuset sitter og skremmer ham med at anestesilegen heter Igor og bedøver med et bilbatteri. Jeg og Einar ler mest.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar