Det forbauser meg at folk har lyst å kalle ungene seine for Pia. De må da klare å finne på et navn? Jenta, bare. Det er jo ingen som kaller sønnene sine for Gutten!
Men Pia, det kan ungen hete. "Ja, her har vi no han Magnus, å så pia." Og her e katten og her e den nye motoorsykeln minn.
(mm når jeg tenker meg om har jeg jo en onkel som heter Grabben. Men det er jo bare et kallenavn, han er døpt med et ordentlig navn som er Oddvar)
Hei, æ hete damen.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar