Jeg har ikke samiske bokstaver på tastaturet derav feilstavingen. Men jeg har altså plutselig vært på Riddu. Det var stas men herran loid så langt å kjøre. 10 timer på 130 på finske veier m finske humper.
På riddu så jeg Transjoik og Bel Canto og en strupesangdame med teit mann med teit hatt som ødela hele konserten for meg, enda det helt klart var meningen han skulle være der, VaTaGa, litt av Tindra, Men ikke Geitungen for da skulle plutselig Lars Erik bare, bare, og til slutt gikk jeg men kom for sent likevel, takk for den, lars erik, og jeg så mange glade folk, og mange fulle folk, og to som ble ført ut i håndjern og to som ble bært ut på båre, og mange samer og mange folk fra nord, og en fem-seks australnegere.
Det er jo halvveis irriterende å komme fra en plass der man bare kan ett av de fire språkene som snakkes.
Og jeg fikk spilt litt på sekkepipen min, men ikke mer enn jeg ville, og traff en karasjokking som var så flink å joike at jeg har ikke ord.
Og ingen bilder har jeg for posten er helt ignorant på det der med adresser, det er ikke deres bord, og har sewndt didgitalkameraet mitt rundt om kring her og der, og når jeg ikke henter det fordi jeg ikke bor der, så sender de det bare tilbake og det nytter ikke hvilken adresse han stakkars på interfoto skriver på pakken, posten bruker friassosiasjontelepati- systemet likevel.
Men riddu var jo stas da åkkesåm
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar