Langblogging, forsøk på.

Jaggumeg havnet jeg ikke NOK EN GANG på galeien på fredag. Plutselig var Nils Ragnar i byen og da må man jo ut å ta en øl. Nils Ragnar var, av for meg uforståelige grunner, litt snurt fordi han ikke ble nevnt da jeg blogget om hvor sein hans bror Lars Erik var da vi skulle se Tindra på Riddu Riddu og jeg gikk glipp av hele konserten fordi jeg venta på teite, sæmate Lars Erik. Så OK, det var Nils Ragnar sin feil og. Han var like teit.
I tillegg er Thomas, også kjent som Teite Reite, i byen, og det er stas. (For dere som ikke kjenner Thomas så er han langt fra teit altså. Men et sånt rim kan ikke forgå ubrukt) I går spiste vi, altså han og hans lille kone, som vi vel ikke lengre kan kalle Sjokoladepiken, og jeg, utemiddag, og i dag skal vi spise kake. (Sjokoladekake.)
Jeg har overkommet den sperren jeg hadde, det der med at man ikke kan invitere folk hjem når man ikke har gulv. Det går fint, "-se i taket", som min bestefar sa når han skulle jukse i kabal.

Jeg prøver å få svømt litt. Det er sannelig ikke lett. For det første har sentralbadet de rareste åpningstider jeg har sett i et ikkekommunistisk land, og for det andre har de stadig stevne når de har åpent og da blir det stengt likevel. Jeg har forsøkt å melde meg på i åpen klasse, men ikke snakk om.

Det er snakk om at Morten skal komme til Bergen snart og. HVis det skjer blir det SKIKKELIG stas å være i Bergen.

Vaskemaskinen står selvsagt fortsatt der uten noe særlig bruksområde å snakke om. Men dusj har vi iallefall fått.

Og så har jeg vært på loppemarked, og sloss med pensjonister og innvandrere. Innvandrerne vant.