Jeg trodde at nå som eksamen bare var unnegjort så ville det roe seg og stresset ville synke ned i grumset igjen og jeg ville sove som en katt, men jaggumeg, det går i tusen på loftet enda og jeg husker ikke hvor avknappen er. Kanskje den har kilt seg?
I natt måtte jeg stå opp og tegne litt på noen aluminiumsgreier jeg ikke helt klarte å løse i hodet, og jeg har satt i gang nye stripseprosjekter.
Jeg går riktignok i parken og sitter i solen, men jeg passer på å ha med meg noe å arbeide på.
3 kommentarer:
Men hvordan gikk det med sensuren? Vi er spente, kan du skjønne.
Åja, det var det verste de noen gang hadde sett, jeg hadde verken evne til refleksjon eller kritisk tenkning, og stolen min (stol med vinger) var IKKE NYSKAPENDE.
Selv er jeg egentlig ganske fornøyd, men du vet. Jeg eier jo ikke evne til kritisk tenkning.
Men jeg sto altså!
Legg inn en kommentar