Det skal altså ikke mer enn to feriedager til og så vet jeg ikke lengre hvilken dag det er. Jeg trodde det var onsdag, men plutselig viser det seg at det var i går. Med andre ord skal det egentlig ikke mer enn EN feriedag til før jeg ikke vet hvilken dag det er, det er jo veldig tilpassningsdyktig av meg.
Jeg soler meg litt, det vil si, ikke i dag for det er overskyet, men ellers, stikker jeg stadig ut og sitter litt på benken utfor huset, det er dessuten varmere enn å være inne. Jeg må jo prøve å opparbeide meg litt brunfarge, sånn at jeg har noe å miste når jeg skal sitte tre uker i en bil som svinger seg igjennom nordsverigeogfinland. Mannen skal ta bilder, jeg skal være underholdning.
Jeg er litt redd for at jeg skal kjede meg. Først var jeg ikke det, jeg liker jo veldig godt å se ut gjennom vinduet, men mitt livs lys og hjertes ledestjerne, som skal kjøre bilen (jeg har jo ikke lappen en gang) er veldig bekymret for at jeg skal kjede meg så nå er jeg det og. Det er jo tross alt tre uker sittende i en bil. Sist gang var det kanskje bare ti dager. Så jeg skal få ha med meg en kasse som jeg skal samle ting i, og hvis jeg ser noe jeg vil samle med meg (en grein for eksempel) skal vi stoppe. Så nå bli det nok KJEMPESPENNENDE.
Det jeg egentlig gruer mest for er hvis mlivslyshjersledestjerne parkerer bilen på en plass som bare kanskje er lov, og sier at jeg må vente i bilen og hvis det kommer noen får de bare flytte bilen. Det minner meg veldig om når jeg var liten og mamma parkerte ulovlig og sprang inn på butikken etter å ha gitt meg beskjed om å si at mamma hadde fått så fryktelig diaré om det kom noen. Det var det verste jeg visste. Fryktlig ubehagelig og skummelt.
Og denne gangen må jeg i tillegg si det på finsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar