feelgood jaha ja

Det hviler en bebannelse over meg og mitt livs lede og hjertens lysestjerne.
Det er helt umulig for oss å se, si, en romantiske komedie. Uansett hva vi ser viser det seg å være en FORFERDELIG FORFERDELIG FORFERDELIG film. Ikke en dårlig film. Men en grusom film. Og vi tror alltid at denne gangen går det bra. For vi blir lurt. For det står alltid på filmen ROMANTISK KOMEDIE. BURLESK KOMEDIE. SORGMUNTER KOMEDIE.
Jeg er ferdig med capslock nå, slapp av.
Poenget er at komedie er det nå slett ikke.
Det begynte den dagen bestefar døde. Jeg var i Bergen og helt på feil plass men hadde fått flybilletter hjem neste dag, og fotografen sa at nå skal vi gå og se en hyggelig film og tenke på noe annet. Jeg var helt for den. Vi gikk og så Ukjent Kode.
Ikke se den om du er litt uttafor.
En annen gang, på BIFF, gikk vi og så Skilpadder kan ikke fly.
Den var merket med burlesk komedie. Den handler om et det man tror er tre søsken på ett og ti og tolv ca, i en flyktningeleir, uten foreldre, en mangler armer og en er blind og han uten armer leter etter miner med tennene for fn og så viser det seg at han yngste er ungen til hun på ti og hun prøver å drepe ham og han eldste prøver å stoppe henne og det eneste som er burleskt komedisk med det er at en av birollene har litt rare briller.
Man blir helt ødengelagt.
Og dette er ikke untakene, dette er regelen.
Jeg bare orker ikke referere til flere, det blir så trasig til meg.