Der var kinnet blitt grønt.
Ikke noen vanlige blåmerker her, nei grønt skal det være. Og grønt ble det. På den tiden det tar å gå hjemmenifra og til kunsthallen, så jeg ante ingenting, men jeg syntes liksom alle stirret sånn.
Åhåi!, sa Morten, da vi møttes under et kunstverk.
Har du sølt maling? var det ei anna som sa.
Det ser faktisk litt ut som om jeg har tatt en slurk lysegrønt, men så sovnet på siden før jeg rakk å svelge og så har alt rent ut igjen.
Men snart er det Oslossa og da skal alle sorger være glemt.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
In my heeeeaaad, in my hea-aaaad.
Jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke liker å skrive så mye om helse ut på internettet, men knærne er liksom unntatt da siden alle som har...
-
I det siste har jeg tenkt mye på Josefin. Priblemet er bare ta jeg ikke helt vet hvem Josefin er. Jeg husker hvordan hun så ut, at hun var g...
-
Jeg maler fra jeg står opp til jeg går og legger meg. Hvitt på en hvit vegg. Dermed er det ikke så mye å blogge om. I morgen: IKEA.
4 kommentarer:
kom på kaffe
Håpet er jo som kjent lysegrønt, kanskje kinnet ditt er et tegn på håp?
aha, du bor jo i oslobyen!!
glemte helt vettu, du bor jo liksom på landet. Jeg smser, har allerede program.
jeg vender håpet det annet kinn
Legg inn en kommentar