Der var kinnet blitt grønt.
Ikke noen vanlige blåmerker her, nei grønt skal det være. Og grønt ble det. På den tiden det tar å gå hjemmenifra og til kunsthallen, så jeg ante ingenting, men jeg syntes liksom alle stirret sånn.
Åhåi!, sa Morten, da vi møttes under et kunstverk.
Har du sølt maling? var det ei anna som sa.
Det ser faktisk litt ut som om jeg har tatt en slurk lysegrønt, men så sovnet på siden før jeg rakk å svelge og så har alt rent ut igjen.
Men snart er det Oslossa og da skal alle sorger være glemt.
4 kommentarer:
kom på kaffe
Håpet er jo som kjent lysegrønt, kanskje kinnet ditt er et tegn på håp?
aha, du bor jo i oslobyen!!
glemte helt vettu, du bor jo liksom på landet. Jeg smser, har allerede program.
jeg vender håpet det annet kinn
Legg inn en kommentar