Jeg er hos Ingunn nå.
Hun har hus med kaldkjellerlem (sikkert kaldkjeller og, men jeg sjekka ikke) og sveivegrammofon. Og en sånn rar sofa som man bare seer på svarthvittfotografier som er som å sitte på en veldig stappet pute. I grønn plysj.
Og hun har faktisk et helt hus altså. Jeg er ikke noe misunnelig. Selv synes hun visst det er litt stort, men så lenge man ikke har for vane å spise frukt i salongene i første etasje eller gå seg vill kommer ikke jeg med noen pekefinger. Det er dessuten strengt tatt et ganske lite hus. Jeg tror det er Luther som taler, jeg.

Ialle tilfelle er det supert å se Ingunn igjen. Hun har bil og kjører oss rundt i alleer på lavabasert dyrkningsjord.


Det er deilig å være på ferie. Jeg har kjøpt to kjoler. Kjole er den nye jumperen.