Det er helt utrolig at saker og ting klarer å bli borte i en så liten leilighet som vår.
Denne gangen er det strykejernet.
Jeg skulle bare stryke ned en fald, og etterhvert så var nå ikke det så viktig heller, men da var både jeg og Morten så langt inne i letepsykosen at det å finne strykejernet ble mye viktigere enn å stryke dender jækla falden.
Men ikke.
Ikke et eneste strykejern dukket opp, ikke etter å ha endevendt huset.
Morten konkluderte med at vi må ha kastet det.
Nå prøver vi rett nok å kvitte oss med ting, men vi er slettes ikke så flinke til det, og hvorfor vi skal ha kastet strykejernet som er det eneste strykejernet vi har, når vi ikke har kastet noe annet, det går over min begripelse.
Nå går det jo an å kjøpe et nytt, det vi har er nærmest kulldrevet, men som sagt er det kommet til det punktet der det at strykejernet er borte er mye viktigere enn å få strøket.
Aaaargh.
Jaja. Tjirkenesbyen i kveld, museat i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar