Litt om størrelser

Nå ligger det en seilbåt og flagrer ute på fjorden. De har jo åpenbart ikke skjønt noen ting.

I går, da jeg og mannen var en snartur ute i omverdnen, kom vi over et par store campingvogner. Nå innser jeg at en sånn setning får det til å lyde mest som om disse campingvognene sto forlatt og nærmest bare til å fri seg for, men de sto komplett med familier på parkeringsplassen utenfor rema. De var store. Mannen var helt over seg over hvor store de var. De var ganske store, men jeg ble allikevel nødt å fortelle mannen om den gangen jeg var i Amerika (eller sambandsstatene som det vel strengt tatt kan kalles) og der var det store campingvogner der. De var så store at pappa ba meg gå og stå litt tilfeldig foran dem sånn at han kunne ta bilde av dem, påtatt ubemerket.
Dette var en gjenganger på amerikaturen, at jeg måtte stille meg opp sånn at pappa kunne få tatt bilde av noe helt annet.
Vi har bilde av meg foran biler. Vi har bilde av meg foran fruktdisk. -Dette trodde jeg forresten lenge var et bilde av meg, vanlig bilde av meg, tilfeldigvis med en vanlig fruktdisk i bakgrunnen, men pappa forklarte at på den tiden hadde vi ikke sånne fruktdisker i Norge. Vel, ikke i Finnmark i allefall, der hadde butikkene bare en skuff med det som var igjen av poteter og neper. Så å se et sånt utvalg og en sånn overflod av frukt og grønnsaker på en og samme plass var virkelig litt av en opplevelse.
Og vi har bilde av meg foran tjukke amerikanere.
Det hadde vi heller ikke i Norge på den tiden, tjukkinger, vel, ikke i Finmark iallefall, så å se noen som var så svære at det var vanskelig å bestemme hva som var hvilke kroppsdeler som var hvilke, det var litt av en opplevelse.
Men det skjønte tilogmed jeg, selv om jeg bare var fem. Jeg syntes det var litt ubehagelig og traske frem og stille meg opp foran tjukkinger mens pappa knipset i vei.

Alt dette tenkte jeg på mens vi kjørte Langstrekka tilbake til byen.
Annenhver bil så førerløs ut, til du kom så nær at du så vidt skimtet hårfestet til finnmarkingen som satt bak rattet og strakte hals.
Det er visstnok derfor japanske biler er så populære nordpå.

Heldigvis er jeg ikke selv så liten at en fårete turist har luntet frem og stilt seg foran meg mens familien knipset bilder. Men det skal vel litt til.
Jeg har imidlertid blitt snikmms'et på en kinesisk skobutikk, men det var nok mest fordi jeg var et sjeldent syn i all min unormale normalkaukasiskhet.