Feiring

Jeg går utfra at det er flere sånne som meg som skriver litt hver dag og legger det ut på en side på internettet, som blir lei av hele greia og ikke het skjønner hva og hvorfor?
Fint, godt, det var det jeg håpte på. Det er vel en slags roterende materialtretthet, jeg har tross alt holdt på i fem år og ser verdien i akkurat det.

Nå har åsgårdsreien vært her óg. Noen timer før ankomst innså jeg at jeg ikke har nok dynetrekk til et sånt prosjekt. Det ordnet seg, selv om Solebanet ikke var helt komfortabel der i toseteren vår, og jeg måtte ha teppet rundt hodet og ikke over kroppen. Hovedpersonen selv virket iallefall fornøyd, selv om hun etter eget utsagn hater å fylle seksti.
Vi fikk byet oss litt også, når vi ikke dreiv å prøvde ut forskjelige varianter av hytteliv i leilighet. Solebanet fikk ny kåpe og jeg fikk vin midt på blanke formidagen, midt i uka. Voi voi.

Solebanet er ikke så god til å gå sakte (jeg mener, jeg går også fort men jeg er også i stand til å utføre den andre varianten: fintrøing,) mens fru figenschou og gemal ikke egentlig er i stand til å få noe særlig tempo på enheten. Det bare høres ut som om de går kjempefort (klakk-klakk-klakk-klakk) men det er lite egentlig fremdrift. Da får man et kompani som alle synes det er like jævla langt til selv det nærmeste punkt, med en lillesøster som raser avgårde foran, et foreldreektepar som sæmer ivei der bak, og en frk figenschou som halter usikkert og ubestemt rundt på midten. Vi ble rett og slett nødt å fordele oss litt innimellom.

Nå ringte hr fotografen og lurte på om vi ikke rett og sett kunne skippe midagen for han var så mett etter feiringen i går, og det er jeg og så det passet veldig veldig bra. Vi trenger kanskje ikke begynne å tenke på mat igjen før sånn ca lørdag tror jeg.
Det er rett og slett litt for luksuriøst å bo i Sverige.