hallo?

Nå er jeg omtrent ti ganger friskere, og dautrött (oi så rart det ordet så ut med svensk ö) fordi naboen har hatt en slags tjejpartai, tror jeg. Det er papirtynne vegger, så selv om de ikke spilte musikk eller noe, var det som om de satt oppi sengen min og pratet. Og hon ba', og han ba, ja, men jag vet! Jag vet! Visst, jusst, det og han ba', og da ba'!
Jesus gud.

Kanskje ikke de vet at det er lydt?, tenkte jeg i natt, og forsökte å prate litt höyt for å gi et eksempel på hvor godt det hörtes. Jeg hadde ikke så lyst å banke i veggen heller, for jeg var litt usikker på om det kanskje kom fra leiligheten ovenpå, og da hadde jeg ikke så lyst å vekke naboen. Og kanskje det er sånn man må finne seg i i blokka? Her prater vi hele natten, det tar man med et smil! Så ikke kom her og vär sur nordmann og forlang at man skal väre stille bare fordi veggene er tynne!
Halv tre banket jeg i veggen, og da ble det stille med en eneste gang.
Såh. Det kunne jeg jo forsökt meg på litt för.

Klokken ni krekte jeg meg på skolen. Og her er ikke en sjel. Jeg vet ikke helt hvor de er? Det er ingen lapper i klasserommet (bortsett fra meg da) ingen mail i innboksen og ingen beskjed på intranettet. Og ettersom jeg har värt borte en uke vet jeg ikke engang helt hva vi holder på med, så jeg forsöker å knote ned noe som sannsynligvis er littegrann i henhold til oppgaven. Jeg oppdaget til min forskrekkelse en liste med gallerier og bygninger vi skal besöke, men jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for å dra ut i regnet enda.