Jeg vet ikke jeg. Det er kanskje fler ting ved Bergen jeg savner enn Nygårdsbroa. Og først og fremst er det nok det å vite hvor ting er.
Jeg får ikke helt tak på Sthlm. Jeg kan se store deler av byen fra vinduet mitt i sjette etasje, men jeg vet ikke helt hva det er jeg ser. Fordi jeg stort sett er på skolen, eller hjemme, eller på vei til eller fra, og det stykket som er til eller fra er en skog med en hakkespett, og litt vei, og over gata, og så er man hjemme.
Sentrum, eller "byen" som kirkeneseren i meg insisterer på å kalle handelsdistrikt i større tettsted, har jeg overhodet ikke oversikt over og ligger som en mystisk eller mytisk tåkedis (uten tåke) der booorte et sted.
I Bergen er alt pent og pyntelig samlet på samme plass og jeg visste hvor alt var. Tre gang i løpet av fem år tok jeg bussen.

I rettferdighetens noe misbrukte navn må jeg også si at jeg ikke var særlig trist da vi flytta derfra. Jeg tror grunnen til at Bergen leder over Sthlm for øyeblikket er at i Bergen har (fortids-har) jeg bodd i fem år, og da kan man liksom. Her har jeg knapt vært og det virker litt uoverkommelig og uvennlig.

Jeg leter etter Stockholm. (Det hadde sikkert vært mye lettere, alt, i Gøteborg....)

Men nå er det vår! Og lyst! Og det hjelper alltid på, det.