Stressmestringskurs del én

Problemet med dette stressmestringskurset er at det er jeg som er kursleder. Det borger ikke akkurat for faglig kvalitet. Jeg er med andre ord skeptisk til ledelsen, men det er jo ikke noe nytt. Og om noen andre skulle kommet inn og stressmestret meg hadde det nok blitt konflikt uansett. Jeg er ikke akkurat i et sånt modus at jeg kan legge meg ned på et golv og puste inn og ut. Om noen kommer og forteller meg at jeg skal puste med magen og se for meg at jeg er en liten sky eller noe, da kommer jeg til å eksplodere.
Så jeg dro og kjøpte julepynt.
Det er jo perfekt! Stressmestringskurs uten pusteteknikker, OG man kommer hjem med ting som glitrer!
Et viktig poeng her er at jeg dro og kjøpte julepynt, midt i skoletia. En hel skoledag. Og gikk på kafé. Som om jeg var på ferie.
Og jeg vil påstå, fullstendig uten dårlig samvittighet. Iallefall i teorien. Og det må jo være det et kurs handler om.

Nå bekymrer jeg meg kun littlitt over fremtennerne mine. Det kjennes så underlig på venstresiden. Jeg klarte jo å slå dem laus mot et golv for noen år siden. Og nå er det litt sånn, vet ikke, som om noe beveger på seg. Det sitrer i dem. Jeg har uavhengig av alle stressmestringskurs jeg skal lede i den nærmeste fremtid, IKKE tid til at fremtennerne skal ramle ut.