Det er nyttårsaften. Ja, det sees vel på datoen. Jeg og mannen har fått vin med sprut, enda klokka ikke er tolv, men nå er vi mutters alene, lei av sosialisering og oppstilling, har takket nei til alle invitasjoner, og sitter her i leiligheta som har utsikt over omtrent hele Stockholm, og gjør som vi vil, og venter på at det skal begynne å smelle. Ja, det har jo forsåvidt begynt.
Jeg elsker fyrverkeri. Og skjemmes litt over det, så mye penger som kunne blitt brukt på noe annet!
Men penger er det vel strengt tatt nok av, det er vel heller oppriktig hjertelag som mangler.
Jeg velger å ikke tenke på det, og fryder meg over gull og glitter som eksploderer her og der.
I år skal jeg slutte med endel ting og begynne med noen andre. Det blir bra.
og ferdig.
I morgen drar jeg tilbake til Sthlm. Så på et tidspunkt må jeg vel begynne å pakke. I min nye koffert! Min julegavemisforståelse. Jeg klager ikke. Sjøl om det kanskje kan virke som om enkelte tolker julegavelisten som en bestilling eller en ordre. Hvilket bekymrer meg litt, men nå har jeg jo koffert, og det er jo av det gode.
Her på Pisselvneset har det jo vært staselig da. Stort sett. Gårsdagen gikk i store deler med på å forbinde en som hadde skadet seg stygt da han skulle sette i kontakten til juletrelysene, og som både nektet å slutte å blø og å reise ned og få profesjonell hjelp. Men etterpå fikk jeg pinnekjøtt, for tredje dagen på rad, så jeg vil si at dagen gikk i pluss.
Det blir fire pinnekjøtter i løpet av den utvidete jula, noe jeg sier meg godt fornøyd med.
Nå ser vi Alene Hjemme. Knut Stefar ler, jeg og mamma får bare vondt.
Her på Pisselvneset har det jo vært staselig da. Stort sett. Gårsdagen gikk i store deler med på å forbinde en som hadde skadet seg stygt da han skulle sette i kontakten til juletrelysene, og som både nektet å slutte å blø og å reise ned og få profesjonell hjelp. Men etterpå fikk jeg pinnekjøtt, for tredje dagen på rad, så jeg vil si at dagen gikk i pluss.
Det blir fire pinnekjøtter i løpet av den utvidete jula, noe jeg sier meg godt fornøyd med.
Nå ser vi Alene Hjemme. Knut Stefar ler, jeg og mamma får bare vondt.
avsegsryrt
Vet dere, vi både fant og husket tante Mina. Det må være første året på jeg vet ikke hvor lenge at hun får lys på grava på julaften. Da ble hun nok glad tenker jeg.
I år fant vi ikke onkel Basse, derimot. Gud vet hvor han har gjort av seg. Vi fant onkel Svend, og han hadde ikke lys på sin grav, så da lot vi den stå mørk, og håpte at noen av hans barn tenkte på å se etter onkel Basse også.
Man kan jo håpe.
Og ellers fant vi alle. Sjøl om jeg på et ugunstig tidspunkt stakk av med lommelykta.
Og jeg tok ikke et eneste bilde på kirkegården. Og det er litt bra. man blir litt sliten av å skulle dokumentere, og uansett ende opp med dårlige bilder. Og ikke har jeg tenkt å forklare hvor vidunderlig vakkert det er å være der, i mørtna, med sånne små grotter av lys foran gravsteinene inni skogen, og folk som traver rundt og leter etter slekt og venner som har forlatt oss. Ja. Der gikk jeg visst i fella. Men det er det fineste på hele julaften.
god jul til alle, både i over- og underjordsdrift.
I år fant vi ikke onkel Basse, derimot. Gud vet hvor han har gjort av seg. Vi fant onkel Svend, og han hadde ikke lys på sin grav, så da lot vi den stå mørk, og håpte at noen av hans barn tenkte på å se etter onkel Basse også.
Man kan jo håpe.
Og ellers fant vi alle. Sjøl om jeg på et ugunstig tidspunkt stakk av med lommelykta.
Og jeg tok ikke et eneste bilde på kirkegården. Og det er litt bra. man blir litt sliten av å skulle dokumentere, og uansett ende opp med dårlige bilder. Og ikke har jeg tenkt å forklare hvor vidunderlig vakkert det er å være der, i mørtna, med sånne små grotter av lys foran gravsteinene inni skogen, og folk som traver rundt og leter etter slekt og venner som har forlatt oss. Ja. Der gikk jeg visst i fella. Men det er det fineste på hele julaften.
god jul til alle, både i over- og underjordsdrift.
23
Jaja, i morgen er det jul, Skilsmissebarnets Store Arbeidsdag. I år blir det kun fire forflytninger i løpet av dagen, med fem punkter. Litt usikker på om dette egentlig er en forbedrig fra i fjor, men jul er jul.
Jeg er veldig fornøyd med gavene som skal deles ut i morgen. Helst vil jeg at alle skal åpne i dag, men de vil ikke.
Jeg er veldig fornøyd med gavene som skal deles ut i morgen. Helst vil jeg at alle skal åpne i dag, men de vil ikke.
hjemover
Når jeg reiser hjem, forventer jeg å se kjentfolk ved gaten. Gate'en. Gejtn. Jeg reiser jo alltid med fly, hvilket opprører mine miljøbevisste svenske venner, men jeg har vist dem hvor på kartet jeg bor og forsøkt å forklare litt om kommunikasjoner her nord. Poenget er at jeg tar det for gitt at når jeg sier "jeg reiser hjem" skjønner folk at det er med fly, men nå kan det iallefall ikke være tvil.
Så når jeg sitter ved gatengejten, ser jeg alltid etter kjente fjes. Til min forbauselse er det ikke alltid jeg ser folk som er så kjent at jeg vet hva de heter. Nå skal jo også en hel masse vadsø- og vardø-væringer, båtsefjordfolk, tanaværinger og folk fra små fjordholl rundt i Finnmark også gjerne med Kirkenesflyet (Vadsø er kanskje fylkeshovedstad, men VI har flyplassen, så kan de sitte der utfor gokk og administrere så mye de bare lyster) så det er ikke så rart at jeg ikke kjenner absolutt alle.
Nå skrev jeg meg nesten helt bort i bisetninger her, men jeg følte at jeg klarte å redde meg inn igjen.
Når jeg har konstantert at jeg kjenner / ikke kjenner igjen så mange som jeg hadde forventet, begynner jeg å dele inn folk. Folk sitter jo bare der og venter, og jeg og, så hjernen vil gjerne systematisere litt:
Samer. (som jo egentlig er de fleste) Men de som ser samiske ut da. Kvener. (som jo egentlig er de fleste her også) men altså de som ser kvenske ut. Vadsøkvener, (og det kan man jo ikke påstå er de fleste) og deretter kystfolk. Der må jeg gjerne ha litt hjelp av dialekt.
Døler. Altså vaskeekte finnmarkinger som ser veldig norske ut. Tromsøværinger, men her klarer jeg bare å plukke ut damer. Og det går på klesstil. Russere. Turister. Altså utlendinger. For de har gjerne enormt med klær på seg. Eller ja, man tar dem vel på mange andre ting også. Søringer. De blir jo gjerne avslørt av dialekten, men det skal være mulig å ta dem på utseende også.
I tillegg har vi jo de militære, men de sorterer liksom seg selv når de sitter i uniform.
Jeg hadde engang en venninne som jobbet på Fornebu. Hun fortalte at blant kabinpersonale var det ikke så populært å jobbe på flyene til Nordnorge, for ingen brydde seg om bagasjeregler og "de tror de tar bussen!" og det er nok sant. Både at vi tror det, men egentlig også at vi gjør det. Og så fortalte hun også at når det var store forsinkelser overalt, på grunn av tåke eller teknikk ellereller, da sloss alle nærmest om å få jobbe på Nordnorgesavgangene, for der var folk så vant til forsinkelser, og ble ikke så opprørte, bare de kom seg hjem samme dag var folk stort sett fornøyde.
Det vet jeg ikke om er hundre prosent sant, men faktisk sikkert seksti prosent sant.
Men denne gangen var vi bare en liten halvtime forsinket, og så lenge vi faktisk lander i Kirkenes, og ikke plutselig må ned i Lakselv istedet, så er jeg kjempefornøyd. Og hjemme.
Så når jeg sitter ved gatengejten, ser jeg alltid etter kjente fjes. Til min forbauselse er det ikke alltid jeg ser folk som er så kjent at jeg vet hva de heter. Nå skal jo også en hel masse vadsø- og vardø-væringer, båtsefjordfolk, tanaværinger og folk fra små fjordholl rundt i Finnmark også gjerne med Kirkenesflyet (Vadsø er kanskje fylkeshovedstad, men VI har flyplassen, så kan de sitte der utfor gokk og administrere så mye de bare lyster) så det er ikke så rart at jeg ikke kjenner absolutt alle.
Nå skrev jeg meg nesten helt bort i bisetninger her, men jeg følte at jeg klarte å redde meg inn igjen.
Når jeg har konstantert at jeg kjenner / ikke kjenner igjen så mange som jeg hadde forventet, begynner jeg å dele inn folk. Folk sitter jo bare der og venter, og jeg og, så hjernen vil gjerne systematisere litt:
Samer. (som jo egentlig er de fleste) Men de som ser samiske ut da. Kvener. (som jo egentlig er de fleste her også) men altså de som ser kvenske ut. Vadsøkvener, (og det kan man jo ikke påstå er de fleste) og deretter kystfolk. Der må jeg gjerne ha litt hjelp av dialekt.
Døler. Altså vaskeekte finnmarkinger som ser veldig norske ut. Tromsøværinger, men her klarer jeg bare å plukke ut damer. Og det går på klesstil. Russere. Turister. Altså utlendinger. For de har gjerne enormt med klær på seg. Eller ja, man tar dem vel på mange andre ting også. Søringer. De blir jo gjerne avslørt av dialekten, men det skal være mulig å ta dem på utseende også.
I tillegg har vi jo de militære, men de sorterer liksom seg selv når de sitter i uniform.
Jeg hadde engang en venninne som jobbet på Fornebu. Hun fortalte at blant kabinpersonale var det ikke så populært å jobbe på flyene til Nordnorge, for ingen brydde seg om bagasjeregler og "de tror de tar bussen!" og det er nok sant. Både at vi tror det, men egentlig også at vi gjør det. Og så fortalte hun også at når det var store forsinkelser overalt, på grunn av tåke eller teknikk ellereller, da sloss alle nærmest om å få jobbe på Nordnorgesavgangene, for der var folk så vant til forsinkelser, og ble ikke så opprørte, bare de kom seg hjem samme dag var folk stort sett fornøyde.
Det vet jeg ikke om er hundre prosent sant, men faktisk sikkert seksti prosent sant.
Men denne gangen var vi bare en liten halvtime forsinket, og så lenge vi faktisk lander i Kirkenes, og ikke plutselig må ned i Lakselv istedet, så er jeg kjempefornøyd. Og hjemme.
Nå er jeg hjemme
og mye kan sies om den saken. Blant annet kunne jeg sagt noe om kroppens milde forskrekkelse over å bli vekket for å spise frokost klokken fire, men jeg kan også si noe om å komme til et hus der det er radio og tv og spotify på i alle rom, lyset er på, døra er åpen men her er ikke en kjeft.
Hallo?
Hallo?
kkn!
I morgen tidligtidlig reiser jeg hjem. Det er så tidlig at jeg ikke helt klarer å bestemme meg om det er i morgen eller i natt. Det vil si, om jeg prøver meg på bane+tog, må jeg ut av døra mens det enda er natt. Om jeg tar en drosje kan jeg stå utenfor oppgangen i morgen tidlig. Så jeg har etter endel indre akkoderinger bestilt meg en bil.
Jeg har fryktelig lyst på juleferie. Og det er jo nå!
Jeg har fryktelig lyst på juleferie. Og det er jo nå!
stzzzzzz! zzzzzzt!
For den som ikke vet det, og det er vel ingen, ettersom jeg ikke har fortalt det, dreier masterprosjektet mitt seg om å improvisere. Jeg improviserer fram saker. I dag har jeg endelig kommet fram til det punktet der jeg skal improvisere i stål! Jeg har jo holdt på på treverkstedet i evigheter, men nå skal resultatet derfra få seg stålben. Etter litt om og men og forelsesninger og kurs og hu og hei. Jeg har jo omtrent ikke brukt, eller du stryk omtrent, jeg har ikke brukt metallverkstedet etter at jeg kom. Men nå!
Litt rusten, og la ikke den peneste sveisen, men stål-logikken er der fremdeles.
Faren ved å improvisere i stål, er at plutselig har man improvisert fast et femten kilos stålunderstell i det der resultatet fra treverkstedet.
Litt rusten, og la ikke den peneste sveisen, men stål-logikken er der fremdeles.
Faren ved å improvisere i stål, er at plutselig har man improvisert fast et femten kilos stålunderstell i det der resultatet fra treverkstedet.
høvel?
Flere ganger i natt har jeg våknet og vært sånn halvfrustrert fordi jeg ikke husket hvilke fem verktøy man ikke kan bruke når man er venstrehendt.
Jeg synes man skal våkne ordentlig når man nå en gang våkner.
Jeg synes man skal våkne ordentlig når man nå en gang våkner.
menne åeh!
Her har man gledet seg hele natten til å sveise hele dagen, og så viser det seg at det er obligatoriske forelesninger hele dagen.
Tro om det blir oppfattet som i overkant demonstrativt om jeg sitter i salen med sveisemaska på?
Tro om det blir oppfattet som i overkant demonstrativt om jeg sitter i salen med sveisemaska på?
...p..ah
i dag har jeg ikke vært på skolen i det hele tatt. En helt ny verden dette, jeg bare gjør som jeg vil hele tiden! Jeg har en vag oppfatning av at studenter som ikke går på kunstkoler har det sånn hele tiden, men det er vel muligens en myte.
Nuvel&uansett,
.......jah. Jeg var jo på julegavetur. Så jeg innser at jeg kanskje ikke kan skrive så mye om dette.
Da skal jeg gå og sette over kaffen, ettersom jeg åpenbart ikke har noe på bloggen å gjøre.
Nuvel&uansett,
.......jah. Jeg var jo på julegavetur. Så jeg innser at jeg kanskje ikke kan skrive så mye om dette.
Da skal jeg gå og sette over kaffen, ettersom jeg åpenbart ikke har noe på bloggen å gjøre.
stål eller stålkontroll eller fri flyt med stålkontroll
I dag var dagens plan å kjøpe stål. Jeg har påbegynt denne prosessen. Jeg har også til min milde forskrekkelse oppdaget at vi har tekst-workshop i dag, det står på planen og alt, men den leser jo ikke jeg.
Det føles i grunnen ganske bra. Som om jeg driver og velger bort saker for å få gjøre sånt som er viktig for meg (å ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses) selv om jeg jo egentlig ikke har drevet med noen aktivt valg, bare glemt det. Men eksamensprosjektet mitt handler tross alt om improvisasjon, slump og tilfedigheter, så det er jo ikke akkurat feil heller. Dermed driter jeg i tekstworkshopen og konsentrerer meg om stålet.
Hvis min kjære nærmeste familie nå blir nedstemt og angstfylt av setningen "ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses" så skal jeg for deres del legge til at jeg følger de tekniske og formelle kravene, men det blir hele tiden lagt på en slags "gode eksemler" fra skolens side, som bygger på en grunnoppfatning om at studenter ikke har hverken vett eller arbeidsmoral, og det har jo jeg. Ikke bekumre, ikke ring.
Eller jo dere må gjerne ringe men ikke for å bekumre.
Ok, da skal jeg gå og dobbeltsjekke noen mål.
Det føles i grunnen ganske bra. Som om jeg driver og velger bort saker for å få gjøre sånt som er viktig for meg (å ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses) selv om jeg jo egentlig ikke har drevet med noen aktivt valg, bare glemt det. Men eksamensprosjektet mitt handler tross alt om improvisasjon, slump og tilfedigheter, så det er jo ikke akkurat feil heller. Dermed driter jeg i tekstworkshopen og konsentrerer meg om stålet.
Hvis min kjære nærmeste familie nå blir nedstemt og angstfylt av setningen "ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses" så skal jeg for deres del legge til at jeg følger de tekniske og formelle kravene, men det blir hele tiden lagt på en slags "gode eksemler" fra skolens side, som bygger på en grunnoppfatning om at studenter ikke har hverken vett eller arbeidsmoral, og det har jo jeg. Ikke bekumre, ikke ring.
Eller jo dere må gjerne ringe men ikke for å bekumre.
Ok, da skal jeg gå og dobbeltsjekke noen mål.
integrert eller indignert bare
I går hadde jeg et lysende øyeblikk av integrasjon i det svenske samhellet, plutselig følte jeg at jeg tenkte som en av dem. Det var nede i vaskekjelleren, som han som leier til oss presenterte som "folkhemmet".
Det svenskeste av det svenske, som jeg og The Stig legger ut om til alle som besøker oss, sjøl om flere av dem påpeker at sånn har de det i sine bygårder i Oslo og Bergen også. Da må de bli med The Stig ned i vaskakjelleren og se på bookingssystemet, en tavle med sylindere som du låser hit og dit i systemet, i blått og gult.
I blått og gult.
I går da det var vår tur, korrekt booket med sylinderen, klokken syv (til ni), var begge vaskemaskinene opptatt. Hæ? Det er jo helt feil!
Den ene var opptatt av vår nabo-rett-over-gangen som hadde tatt feil av datoene, men som derfor sto der nede ved siden av vaskemaskinen og unnskyldte seg, og tilbød seg å avbryte, men nå var vasken ferdig hvert minutt, og det var den da også. Men den andre var bare opptatt. Av de som hadde passet før oss, viste det seg. Og det er jo ikke rett på en flekk!
De vasket altså langt inn i vår vasketid, og hvor irriterende er ikke det når alle vasketidene før på dagen er tre timer vask og tørk pluss en time tørk, mens vi som har det siste får to timer, punktum. HåH!
Og her kommer altså ....også en av naboene faktisk, morsomt at alle i etasjen bestemte seg for å vaske klær akkurat samtidig, egentlig.....og tar seg til rette, og ikke nok med det, når han er ferdig tar han tørkeskapet! Nei og nei! Jeg må klage til styrelsen! Det går jo ærlig talt ikke an! Man på passe vasketidene sine!
Og idet jeg tenkte dette følte jeg meg så enormt svensk.
Men så innså jeg at jeg er jo mer eller mindre konstant indignert over noe, og særlig når folk bare tar seg til rette. Denne gangen hadde det bare tilfeldigvis et sammentreff med en særsvensk indignasjon. Man får nok heller si at svenskegenet mitt plutselig hadde en fulltreffer.
Det svenskeste av det svenske, som jeg og The Stig legger ut om til alle som besøker oss, sjøl om flere av dem påpeker at sånn har de det i sine bygårder i Oslo og Bergen også. Da må de bli med The Stig ned i vaskakjelleren og se på bookingssystemet, en tavle med sylindere som du låser hit og dit i systemet, i blått og gult.
I blått og gult.
I går da det var vår tur, korrekt booket med sylinderen, klokken syv (til ni), var begge vaskemaskinene opptatt. Hæ? Det er jo helt feil!
Den ene var opptatt av vår nabo-rett-over-gangen som hadde tatt feil av datoene, men som derfor sto der nede ved siden av vaskemaskinen og unnskyldte seg, og tilbød seg å avbryte, men nå var vasken ferdig hvert minutt, og det var den da også. Men den andre var bare opptatt. Av de som hadde passet før oss, viste det seg. Og det er jo ikke rett på en flekk!
De vasket altså langt inn i vår vasketid, og hvor irriterende er ikke det når alle vasketidene før på dagen er tre timer vask og tørk pluss en time tørk, mens vi som har det siste får to timer, punktum. HåH!
Og her kommer altså ....også en av naboene faktisk, morsomt at alle i etasjen bestemte seg for å vaske klær akkurat samtidig, egentlig.....og tar seg til rette, og ikke nok med det, når han er ferdig tar han tørkeskapet! Nei og nei! Jeg må klage til styrelsen! Det går jo ærlig talt ikke an! Man på passe vasketidene sine!
Og idet jeg tenkte dette følte jeg meg så enormt svensk.
Men så innså jeg at jeg er jo mer eller mindre konstant indignert over noe, og særlig når folk bare tar seg til rette. Denne gangen hadde det bare tilfeldigvis et sammentreff med en særsvensk indignasjon. Man får nok heller si at svenskegenet mitt plutselig hadde en fulltreffer.
flatstål.
Det må være en fest og en fryd å følge bloggen min for tiden, ikke skriver jeg om korps, ikke skriver jeg om drømmer, ikke skriver jeg om barndommen min eller noe av det som fører med seg jublende kommentarer, jeg skriver om samepolitikk og en skole de færreste har hørt om.
Og det kan være det kommer til å holde seg på den måten en stund fremover. Eller kanskje ikke.
Jeg lover ingen forbedring, dessverre, men har litt dårlig samvittighet. Høres det ut som en grei avtale?
Jeg har jobbet med en sak på treverkstedet i nærmest evig tid. Det er et drog bestående av mindre pinner jeg har funnet rundt om, sånn som jeg ofte jobber, men jeg jobber jo vanligvis i mindre skala. Og jeg får vel nevne at jeg fikk en kraftig dytt videre av en klassekompis, det har som sagt vært på arbeidsbenken min en stund, men liggende, og det er feil retning, men litt enklere å jobbe med det sånn, dessuten ble det så mange avgjørelser som skulle tas og jeg fant ikke ut av det, og utsatte, og utsatte, og ga nesten opp, ingen tiltakslyst, til min kompis sa Nei NÅ! dette går jo ikke, jeg lager et midlertidig stativ til det på mandag. Så gjorde han det.
Nå er det arbeidsbart igjen, og jeg har jobbet og jobbet, og nå blir jeg snart nødt å sette en tybe bein på det. I stål. Jeg må bare finne ut hva flatstål er på svensk. Eller, hvis noen slipper meg inn på materiallageret kan jeg kanskje bare peke. Dette arbeidet som liksom går videre nå gjør at jeg er veldig fornøyd med livet.
Og det kan være det kommer til å holde seg på den måten en stund fremover. Eller kanskje ikke.
Jeg lover ingen forbedring, dessverre, men har litt dårlig samvittighet. Høres det ut som en grei avtale?
Jeg har jobbet med en sak på treverkstedet i nærmest evig tid. Det er et drog bestående av mindre pinner jeg har funnet rundt om, sånn som jeg ofte jobber, men jeg jobber jo vanligvis i mindre skala. Og jeg får vel nevne at jeg fikk en kraftig dytt videre av en klassekompis, det har som sagt vært på arbeidsbenken min en stund, men liggende, og det er feil retning, men litt enklere å jobbe med det sånn, dessuten ble det så mange avgjørelser som skulle tas og jeg fant ikke ut av det, og utsatte, og utsatte, og ga nesten opp, ingen tiltakslyst, til min kompis sa Nei NÅ! dette går jo ikke, jeg lager et midlertidig stativ til det på mandag. Så gjorde han det.
Nå er det arbeidsbart igjen, og jeg har jobbet og jobbet, og nå blir jeg snart nødt å sette en tybe bein på det. I stål. Jeg må bare finne ut hva flatstål er på svensk. Eller, hvis noen slipper meg inn på materiallageret kan jeg kanskje bare peke. Dette arbeidet som liksom går videre nå gjør at jeg er veldig fornøyd med livet.
surfigenschou
Ok, da har jeg maskin igjen. ÅÅÅ je. Det er bra.
Den og jeg er på forelesning. Den er ikke med fordi jeg er en flink student som tar notater rett inn i et dokument, men fordi jeg er en reflekterende student som har skjønt at hele denne forelesningsserien er skit og dårlig jobb fra skolen sin side, men obligatorisk, og noe må jeg jo finne på. I tillegg sitter jeg ved døren og har signert meg inn så jeg kan gå når jeg vil.
Vi som studenter skal gå på åtte forelesninger i løpet av en termin, fra utvalget av forelesninger som gis. Det vil si at du kan velge bort de minst aktuelle.
I år gis det kun syv forelesninger, men vi må fortsatt gå på åtte av dem. Sukk.
Den jeg har gått på nå, har jeg vært på to ganger før. Begge de to foregående gangene var den obligatorisk.
På slutten skal man skrive en rapport og en analyse av en av forelesningen, og skrive hvordan den har vært aktuell for masterarbeidet ditt.
Her får jeg lyst å bruke sterke ord, men jeg må si at om skolen forventer å være aktuell for mitt masterarbeide, må den altså legge lista litt høyere.
Jaja. Iallefall er juegavene i boks. Eller i det minste på vei inn i boksen, dette går litt på hvor deltagende Posten har tenkt å være.
Den og jeg er på forelesning. Den er ikke med fordi jeg er en flink student som tar notater rett inn i et dokument, men fordi jeg er en reflekterende student som har skjønt at hele denne forelesningsserien er skit og dårlig jobb fra skolen sin side, men obligatorisk, og noe må jeg jo finne på. I tillegg sitter jeg ved døren og har signert meg inn så jeg kan gå når jeg vil.
Vi som studenter skal gå på åtte forelesninger i løpet av en termin, fra utvalget av forelesninger som gis. Det vil si at du kan velge bort de minst aktuelle.
I år gis det kun syv forelesninger, men vi må fortsatt gå på åtte av dem. Sukk.
Den jeg har gått på nå, har jeg vært på to ganger før. Begge de to foregående gangene var den obligatorisk.
På slutten skal man skrive en rapport og en analyse av en av forelesningen, og skrive hvordan den har vært aktuell for masterarbeidet ditt.
Her får jeg lyst å bruke sterke ord, men jeg må si at om skolen forventer å være aktuell for mitt masterarbeide, må den altså legge lista litt høyere.
Jaja. Iallefall er juegavene i boks. Eller i det minste på vei inn i boksen, dette går litt på hvor deltagende Posten har tenkt å være.
mcverket, mask&mekk
I dag skal maskinen gjennom en frankensteinifisering. Jeg krysser fingre. Mac er så jævla dyrt at det lønner seg å prøve alt.
tihiden flyhyhyr
Plutselig er det helg, plutselig er den over!
Jeg kan jo ramse opp hva helgen har bestått av, men delvis er det nok dørgekjedelig, delvis vil det avsløre hva folk skal få til jul. Delvis vil det avsløre hvor mye tid jeg har brukt på datamaskinen og min DS3d.
Det vil jeg jo ikke.
Jeg har hekla litt da. Det er jo noe nytt jeg har begynt med, og nå som jeg har fått litt mer dreisen på det viser det seg at jeg hekler like stramt som jeg vever og strikker. The Stig lurte på om jeg hadde hekla handtak. Det var ikke det det skulle bli. Jeg får gå opp enda et nr i heklenål, men snart er jeg oppe i telefonstolpe. Jaja. Kanskje det blir kjøpejulegaver i år.
Jeg kan jo ramse opp hva helgen har bestått av, men delvis er det nok dørgekjedelig, delvis vil det avsløre hva folk skal få til jul. Delvis vil det avsløre hvor mye tid jeg har brukt på datamaskinen og min DS3d.
Det vil jeg jo ikke.
Jeg har hekla litt da. Det er jo noe nytt jeg har begynt med, og nå som jeg har fått litt mer dreisen på det viser det seg at jeg hekler like stramt som jeg vever og strikker. The Stig lurte på om jeg hadde hekla handtak. Det var ikke det det skulle bli. Jeg får gå opp enda et nr i heklenål, men snart er jeg oppe i telefonstolpe. Jaja. Kanskje det blir kjøpejulegaver i år.
Jaha!
Når to stykker bor sammen, og den ene er høy og den andre da i sammenligning er lav, kan en av følgene bli at man har forskjellig visuell oppfatning av bomiljøet.
For eksempel kjøkkenet. Den som i sammenligning er lav, vil oppfatte kjøkkenskapet som et tohyllersskap med noe uklart over. Den som er høy, oppfatter at man har kjøkkenskap med tre hyller.
Den ene i dette forholdet vil vagt undre seg over at de to nederste hyllene blir stappfulle, men løse dette ved å flytte ting fra de to nederste hyllene og over i den øverste. Den andre vil undre seg over at det hele tiden blir fritt for te, men ettersom denne andre i denne sammenhengen har nok med å huske å vanne blomstene på søndagene, vil denne løse dette ved å kjøpe ny te, omtrent absolutt hele tiden.
Den første vil undre seg over hvorfor den andre hamstrer te som om tredje verdenskrig var i emning, men det er jo ikke alt man rekker å snakke om i løpet av en dag.
Den andre vil få en rekke åpenbaringer den dagen ikke lengre krakken brukes til å oppbevare aviser på, og blomstervasen samtidig ikke lengre får stå å oppta plass på kjøkkenbenken.
For eksempel kjøkkenet. Den som i sammenligning er lav, vil oppfatte kjøkkenskapet som et tohyllersskap med noe uklart over. Den som er høy, oppfatter at man har kjøkkenskap med tre hyller.
Den ene i dette forholdet vil vagt undre seg over at de to nederste hyllene blir stappfulle, men løse dette ved å flytte ting fra de to nederste hyllene og over i den øverste. Den andre vil undre seg over at det hele tiden blir fritt for te, men ettersom denne andre i denne sammenhengen har nok med å huske å vanne blomstene på søndagene, vil denne løse dette ved å kjøpe ny te, omtrent absolutt hele tiden.
Den første vil undre seg over hvorfor den andre hamstrer te som om tredje verdenskrig var i emning, men det er jo ikke alt man rekker å snakke om i løpet av en dag.
Den andre vil få en rekke åpenbaringer den dagen ikke lengre krakken brukes til å oppbevare aviser på, og blomstervasen samtidig ikke lengre får stå å oppta plass på kjøkkenbenken.
såjadaneidajoda
Nå kommer en møkkaleiliste. Til tross for at jeg for øyeblikket har en uforklarlig opptur. Kanskje det bare er endorfiner.
Jeg har ikke vært på skolen overhodet denne uken, jeg er så utrolig lei av alt maset og styringen. jeg må være friiiiii! Som fugleeeen! Jaja. Ikke sånn å forstå at vi har obligatorisk oppmøte da. Men de i klassen tror jeg er syk, for jeg har personlig obligatorisk oppmøte, bestemt av Luther. Og nå er jeg ikke der. Hvilket hanhvisnavneineinevnes later som om han synes er helt greit, men jeg henger jo tross alt rundt omkring på jobben hans hele dagen, ettersom han har hjemmekontor.
I morgen skal jeg gå på skolen, da ER det obligatorisk oppmøte, friday lecture, og det vi skal få høre, er en forelesning vi har hørt to ganger før, begge foregående ganger obligatorisk, ikke noe mer interessant nå, men de klarer ikke levere varene på den der skolen min, de hadde helt glemt at vi har åtte obligatoriske fredagsforelesninger vi skal signere oss inn på....så de arrangerer syv. Og en av dem har vi altså fått før. To ganger.
ich bin der quatshenlei von:
-at nå som jeg har bestilt alle delene til datamaskinoppgradering ser det ut som skjermkortet ryker også, og med dette flerfoldige tusen
-ræva organisering
-troll i nettdebatter
-å bli behandlet som et barnehagebarn
-ræva organisering
-skole
-at jeg aldri får tid til noe på skolen på grunn av overregulering og detaljstyring
på den annen side:
-julepynt
-nye knopper på orkideen
-jobbe hjemme
-drømte at jeg hadde kjempefin pannelugg
-fikk sjampanje i overigår mot mitt dårlige humør
-vekkerklokka jeg kjøpte som ikke virka har plutselig begynt å virke
Jeg lever i parallelle verdner.
Jeg har ikke vært på skolen overhodet denne uken, jeg er så utrolig lei av alt maset og styringen. jeg må være friiiiii! Som fugleeeen! Jaja. Ikke sånn å forstå at vi har obligatorisk oppmøte da. Men de i klassen tror jeg er syk, for jeg har personlig obligatorisk oppmøte, bestemt av Luther. Og nå er jeg ikke der. Hvilket hanhvisnavneineinevnes later som om han synes er helt greit, men jeg henger jo tross alt rundt omkring på jobben hans hele dagen, ettersom han har hjemmekontor.
I morgen skal jeg gå på skolen, da ER det obligatorisk oppmøte, friday lecture, og det vi skal få høre, er en forelesning vi har hørt to ganger før, begge foregående ganger obligatorisk, ikke noe mer interessant nå, men de klarer ikke levere varene på den der skolen min, de hadde helt glemt at vi har åtte obligatoriske fredagsforelesninger vi skal signere oss inn på....så de arrangerer syv. Og en av dem har vi altså fått før. To ganger.
ich bin der quatshenlei von:
-at nå som jeg har bestilt alle delene til datamaskinoppgradering ser det ut som skjermkortet ryker også, og med dette flerfoldige tusen
-ræva organisering
-troll i nettdebatter
-å bli behandlet som et barnehagebarn
-ræva organisering
-skole
-at jeg aldri får tid til noe på skolen på grunn av overregulering og detaljstyring
på den annen side:
-julepynt
-nye knopper på orkideen
-jobbe hjemme
-drømte at jeg hadde kjempefin pannelugg
-fikk sjampanje i overigår mot mitt dårlige humør
-vekkerklokka jeg kjøpte som ikke virka har plutselig begynt å virke
Jeg lever i parallelle verdner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)