Da har mamma og Knut Stefar dratt. Eller, de driver vel og drar enda, men jeg er ikke lengre involvert i draingen. Jeg klarte å ødelegge heisen sekundet før de skulle dra, eller, minuttet, og dermed måtte vi dra all bagasjen fra fjorten dager og fire land ned alle vindeltrappene. Så der var jeg jo involvert.
Vi har tuslet rundt og sett på saker og spist god mat og drukket vin, og eksperimentert på facebook, der mamma er med men tidligere så passivt som mulig. Nå har hun tilogmed lagt ut bilde fra masterutstillingen og gode greier, så det er jo framgang.
Hun har begynt å følge litt mer med enn før. Som hun sjøl sier: Nå har jeg 53 venner og... én sønn.
Av en eller annen grunn insisterer Facebook på at selv om jeg er kvinne, er jeg mann i alle mine relasjoner. Fetter, bror og sønn, det er meg. Vet ikke hvorfor.
Hun var litt artig da hun bemerka det der. Hun var også litt artig da vi var på en bruktbutikk der de har sydd om litt saker til nye klær, gamle dynetrekkuntsoweiter, hvilket jeg ikke hadde forklart, og mamma holdt opp en sånn redesignet sak og bemerket: Om man spretter opp denne kan man få seg et par ganske ok gardiner. Haha!
Nå er det tilbake til strilefsa. Snart. Jeg har fått en dyr liten kake å trøste meg med. Og litt under en halvflaske konjakk. Såh. Jeg klarer meg nok.
2 kommentarer:
Ha ha ha, en sånn gardinkommentar kunne mora mi ha prestert å komme med. Det er jo strengt tatt ikke alt av de retroplagga som er nydelige heller.
nei, og her var det faktisk den hekla gardindelen som var finest.
Legg inn en kommentar