Jeg har begynt å snakke så jævla mye med meg selv. Herregud det er irriterende.
Fenomenet i seg selv er ikke nytt, jeg har alltid snakket med meg selv, og søstersen er forsåvidt likedan, i den grad at man må banke i veggen når man er hjemme i jula og bor på hvert sitt lille rom og man vil sove mens søstersen enda er oppe og trør, og fører samtaler med seg selv, jada, sånn er jeg også, jeg er bare litt mer kveldstrøtt men ikke noe mindre selvsnakket.
Det er bra å prate med seg selv, man får ordna opp i en del ting, men det er tross alt best å gjøre det når man er alene, evt. kun i selskap med den nærmeste familie og selv da helst adskilt av vegg.
Men nå! Jeg babler i vei til melka på butikken, ut i lufta mens jeg venter på t-banen, mens jeg går, i kø, i heisen, snakker litt til lyskrysset, utbryter småting her og der. (og når jeg ikke gjør det, så nynner jeg.)
Slutt med det der, Frk. Figenschou. Folk skvetter og snur seg og du virker litt rarere enn du strengt tatt behøver. Og jeg har dessuten en mistanke om at det betyr at du ikke helt følger med på hva du gjør. Dette er lydsporet til autopiloten.
Så skjerpings på dine omgivelser, og hysj.
6 kommentarer:
He he he, høres ikke bra ut. Små mumlende samer kan virke skummelt på folk.
hadde det bare vært mumling.
Fordel å befinne seg i utlandet, ingen skjønner hva du sier. Det kan jo være noe skikkelig glupt.....eller kanskje ikke...
Det å snakke med seg selv er den eneste sikre måten å oppnå intelligent konversasjon på.
ja, det er jo dessuten ofte utlendinger som går og synger for seg selv, etter mine observasjoner. Men jeg borger ikke for intelligensen i monologene.
Nå har jeg akkurat vært innom hos Påskeharen og lest om sangen du sang da du begynte på skolen. Jeg tror lærerne i hjemfylket til Påskeharen (og jeg) ville fått hjertestans om vi kunne en sånn sang som 7-åring...
Men modig var du ;-)
Lykke til med alle dine gjøremål, og med selvskravlinga ( da får du de svarene du vil!)!
Legg inn en kommentar