Kan Bli Bedre

Snart skal jeg på skoleavslutning. Bortsett fra at det blir tekstevaluering på mandag, og dermed ikke er helt slutt.
Men vistnok har jeg stådd og passert og er nå master i Tull&Tøys. Det vet jeg, eller tror jeg, fordi en av mine klassekompiser var på elevevaluering i går og spurte professoren vår om når vi fikk vite om vi har stått eller ikke, og han hadde tenkt seg litt om og sagt "Jeg tror alle har stått? Hm....jooo, alle har stått...."
Men nå begynner det å bli litt i overkant mye rot i systemet synnes jeg. Det minste man kan forlange på en institusjon av Konstfacks kaliber er 1) undervisning og 2) en viss protokoll, og vi har hatt veldig lite av begge deler.
Vi hadde jo muntlig eksamen, med opponenter og professor tilstede, men man står ikke før man har vist eksamensutstillingen og levert skriftlig. Det finnes ikke det minste fnugg av tvil i mitt sinn: min professor har ikke lest teksten min. Det har derimot min vanvittig dyktige tekstveileder. Det har vært en fin prosess. Men hun bestemmer jo ikke om jeg står eller ikke. Og eksamensutstillingen har ingen av oss studenter fått noe tilbakemelding på, eller hatt noe møte med professoren om.
Men ifølge elevsamtale med enkelstudent i går; alle har stått.
Så, hurra, og vet du hva, nå er det nok, for dette holder i bunn og grunn ikke mål.

Jeg har hatt et kjempefint studio i to år, og det er jeg takknemlig for. Det har vært bra. Og veldig fruktbart på sin måte. Men jeg har hatt minimalt med relevant undervisning, og jeg har jo tross alt blitt tildelt en studieplass og ikke en superluksuriøs kontorplass.
Jeg vet at Oppover I. Systemet er klar over dette, for hun innkalte masterklassene til møte, og var veldig lydhør, ikke overrasket, konstruktiv, og vi som klasse var veldig samkjørte og entydige i vår kritikk, og så får de forsøke å gjøre noe med dette.

Nå skal jeg sette tekopp og fat inn i oppvaskmaskinen og gå opp og finne meg en kjole, og så skal jeg vel feire bismakene hele kvelden. Juhu!