Lappegnäll

Egentlig hadde jeg lyst å skrive en post om min egen integrering i samhellet og hvordan jeg nå har mer og mer lyst å skrive arga lappar i tvättstugan, ettersom én leilighet nå booker flere hele dager i uken, og dermed opptar opptil en tredjedel av den tilgjengelige vasketiden, men

så var jeg på Etnografiska Museet her om dagen. Der har de en utstilling om urfolk og klima, som retter seg mot barn. Der står det noe sånt som "samene bor i fire land, men er ett folk og snakker ett språk".
Jaha. "Samisk"?
For det gjør vi jo. Men noen snakker sydsamisk og noen snakker kildin og noen snakker kanskje markasamisk. Og disse noen forstår ikke hverandre. Overhodet ikke.
Og da er vi, lingvistisk sett, over i mer enn "ett språk".

Så da kontaktet jeg dem. Jeg skrev en lapp i resepsjonen og senere på dagen la jeg inn en kommentar på facebooksiden deres.
I dag fikk jeg til svar,
at vi snakker ikke forskjellige språk, men dialekter. Og de har vært i kontakt med "de samiske organisasjonene (hæ? hvem er det?) så da må det være greit.

Jeg blir helt matt over at Etnografiska museet, i Stockholm, når de nå velger å komme med en påstand om det samiske, Sveriges urbefolkning, ikke er mer bevisst sin rolle enn dette. Å si at vi snakker dialekter, når det ikke er en lingvistisk korrekt påstand, blir en politisk påstand. Og vi er ikke en ensartet gruppe, som snakker et språk, som da formodentlig er nordsamisk, (mens vi kaster lasso etter reinene våre), vi er oss. Mange. Og vi snakker ikke ett språk. Og vi er mer ulike enn denne påstanden vil ha det til.

Eller vi prøver iallefall, men mot tullinger kjemper man muligens forgjeves.
Sukk. Og jeg som hadde tenkt å spørre om jeg kunne få fotografere seiter i magasinet deres.....det blir vel neppe noe av.