Fjorden er grå idag. Men man kan se den. Hurtigruta er på vei ut, forbi Reinøya som har sol og funkler som noe fra en irsk turistbrosjyre i alt det grå.
Det er bjørkeløv på vinduene fra gårsdagen og natten, men vinden er ikke like hysterisk sint i dag så vi pakker Jendor Statsløs i bæresela og går en tur opp til Fjellvannet. Stien opp har blitt en bekk.
Jeg har nesten skremt livskiten av Jendor i dag. Vi bytter bleier på gulvet (fun fact: babybæsj lukter som kjent ingenting- bortsett fra når mammaen har spist hval til middag) og han ligger på en handduk. Jeg vil dra ungen litt nærmere og vanligvis tar jeg tak i bena, men denne gangen dro jeg i håndduken som ungen lå på. Og ungen slo ut med armene og sperret øynene opp og hylte! Og hylte! Og hylte!
Han trodde jo han hadde ramla, stakkars. Ned fra K2 eller en nærliggende fjelltopp.
Og hva gjorde foreldrepersonen? Hun lo. Hun fikk rett og slett latterkrampe.
Er det sånn man skal mødre med sine barn? Nei.
Ved fjellvannet har måsen som hadde reir på trampolina på badebrygga flyttet. Eller blitt flyttet. For de rydder jo som oftest ikke opp reiret sitt etter seg. Jeg vet ikke hvem som har gjort det, neppe noen badere, vel er ungene tøffe i Finnmark men det er bare fem grader. I lufta.
Måsen sitter på en lyktestolpe og ser mistenksomt på oss. Men vi har ikke tenkt å plage noen, vi vil bare ha litt luft i hodet etter å ha vært innendørs i dagesvis. Dagvis. Én dag.
Og komme oss litt etter dagens skrekkopplevelser.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar