Og så bittelitt byråkrati

Min sønn Jendor Statsløs har nå blitt fornorsket. Vi søkte om familiegjenforening, og barnet har nå personnummer. Og statsborgerskap. Juhu!
Akkurat hvem som er statsborgeren er litt mer uklart for navnet hans var stavet feil. Figenschou var riktig stavet, men ikke det etterste etternavnet.
Folk har en tendens til å slappe altfor mye av når de har stavet seg gjennom Figenschou.
Vi fikk retta det opp på Skattekontoret, med en eneste gang, og de telefonerte og makulerte og sto på, men vi var hos politiet etterpå for å søke om pass, og da dukket han ikke opp hos folkeregisteret når man søkte på personnummeret hans, så vi vet ikke hvor mye det er retta opp. Veldig, antakelig.

Det kan være det der ordner seg av seg selv. Det kan være det blir en føljetong. Vi får se. Sånn sett var det jo greit at vi var innom politiet og fant ut at han ikke eksisterte likevel. Vi var nemlig litt usikker på den turen der, for de hadde først sagt på Skattekontoret at vi måtte til politiet og søke om statsborgerskap, men det måtte vi ikke likevel viste det seg. Men så dro vi innom der for å spørre litt om pass og sånn, og da ble det oppdaget at Jendor muligens ikke eksisterer. Og det er jo greit å vite sånn at man kan følge det opp.

Men iallefall har Jendor nå hilst på Mannen med Utestemmen. Da er man en del av samfunnet. Så om han nå fortsatt viser seg å være statsløs er han iallefall kirkeneser.