Jeg våkner til fjørti tapte anrop og smæsser fra fraktselskapet. Som spedbarnsmor sover jeg ikke med mobil på soverommet med mindre det er en grunn til det, og nå har det vært BRANN men egentlig mest ULV i kunstforsendelsen min siden jeg sendte den for to uker siden så den er viktig, men ikke viktig. Jeg fikk en telefon fra en sjåfør i går som var i Alta med den, så jeg vet at den nå er gjennom tollen (HURRA! HURRA! HURRA!) og i Norge.
Grunnen til at han ringte meg i går var vel at jeg står som mottaker. Når en kunstner sender kunst til egne kunstutstillinger over landegrenser, må hun stå som både avsender og mottaker c/o utstillingsstedet, for å unngå toll. Det er ikke moms på egen kunst som man selv skal bruke. Det kunne man jo kanskje tenkt seg at, si, et...fraktselskap? eller lignende visste, men det virker ikke sånn. Utstillingsstedet står som kontaktperson, med telefonnummer, for leveranse, på fraktpapirene. Jeg gjorde sjåføren (som jo ikke er fraktselskap, bare litt dårlig til å lese fraktpapirer) oppmerksom på det og tenkte ferdigmeddet.
Men nnnnnneida.
Fraktselskapet MÅ HA telefonnummer på mottaker NU DET HASTER send til sjåføren!!!. Denne har de altså sendt til meg.
Det haster alltid. Bortsett fra da jeg ville ha opplysninger fra dem, da måtte de få litt tid på seg og det var en uke som viste seg å være tiden på dem.

Jeg får på dette tidspunkt lyst til å bli frekk. Telefonnummeret står i de to siste mailene jeg har sendt dem, på fraktpapirene og hva med å bruke internett og bare slå det opp?
Men man skal ikke være frekk. Man vet ikke hvorfor folk er som de er og man skal ikke være den som ødelegger dagen for noen.
Men jedålåias jeg begynner å bli litt lei. Jeg svarer verken på telefoner eller semser.
Jeg kan i og for seg se for meg at de har ringt utstillingsstedet og bare møtt en avskrudd mobil. De har ofte mobilen sin av. Jeg kan ikke helt se for meg hvorfor, når man forsøker å få tak i noen er det tross alt mindre forvirrende og avvisende at en telefon ikke blir tatt enn at den er avskrudd hver gang man ringer.
Men det kan jo ikke jeg gjøre noe med, jeg er jo i Kirkenes og det vet de godt og tror de jeg skal sykle bort og sjekke om jeg kan se noen på kontoret gjennom vinduene eller at jeg har et annet telefonnummer som jeg har hemmeligholdt? Bare for gøy?
Jeg har ikke det.

Sukk.

Hadde det vært flere kunstnere som leste bloggen min skulle jeg skrevet navnet på Fraktselskapet Man Ikke Skal Velge, men jeg tror det ene kunstnerleseren jeg hadde har ramla av.

Men. Sukk.