Overlistet av sitt eget underbevisste

Altså før drømte jeg jo veldig mye at jeg gikk på gymnaset og skulle ha matte men ikke visste hvilken bok vi brukte eller hvor langt vi var kommet og snart var det eksamen. Så begynte jeg å drømme at herregud, jeg har jo en selvstedig karriere som kunstner, hva skal jeg nå med matte, det går bra. Så sluttet jeg å drømme det men nå har jeg begynt å drømme at jeg er lærer i sosialøkonomi eller et lignende fag. Hvorfor jeg har sagt ja er meg et mysterium, men mest for å være grei tror jeg. Jeg aner ikke hvilken bok studentene bruker, hvor langt de har kommet i faget, timeplanen er tildels feil og jeg kaster bort tid på å prøve å finne ut hva slags forventninger de har til faget. Og på å forklare forskjellen mellom en milliard og en million. 

Og jeg kan ikke bare slutte og si herregud jeg har jo en selvstendig karriere som kunstner, for nå har jeg jo ansvaret for noen andre. 

Herregud.

Jeg har jo en selvstendig karriere som kunstner!

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...