Jeg har silt den siste ladningen med tyttebærsprit. Fy. Faen. Det er det styggeste jeg noen gang har laget. Tyttebær og lime er rett og slett ikke tingen.
Nå har jeg aldri drukket etterbarberingsvann, men jeg tror ikke det kan ligge så langt unna i smak. Jeg tror ikke den lar seg reparere heller. Den forrige mislykkete ladningen lagde jeg kakesprit av, men da var utgangspunktet litt bedre. (Russisk limfabrikk)
Det er enda godt Morten ikk eleser bloggen min, for da hadde han nektet å forsyne meg med mer russevodka.
Jeg får holde meg unna lime, og gå tilbake til å bare lage akkevitt.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
1 kommentar:
Jeg vet hvordan frøknen skal omdanne sin mislykkede tyttebæreleksir til ganefryd for skjønnere:
1. Farge væsken med brun konditorfarge.
2. Spiss en blyant - bland avfallet med eleksiren. La stå til blyantavfallet har satt tydelig smak. Sil væsken.
3. Her kommer den viktigste delen: Fyll væsken i flasker med etikett som viser at det er en ti år gammel, singelmalt whisky fra en avkrok i Skottland du aldri har hørt om. Server til elskere av denne typen drikke, og de vil neppe kjenne forskjell!
Legg inn en kommentar