øøøøøøørn øøøØØØØØrn

Vi trodde kanskje Bruner skulle en tur innom i dag, så jeg tapet fast en ulltråd på døra og dørkarmen til rommet mitt, for å se om han gikk inn på rommet mitt. Helt i Mikke Mus-klubbens ånd. Men nå var jeg hjemme da han kom, så.
Han begynnte å prate om hun som var flytta ut, hvordan hun oppførte seg, så jeg måtte nesten si til ham at det syntes jeg ikke jeg og han skulle diskutere. Da ble han plutselig sur og gikk. Ja, først fikk han sagt at han skulle nok få inn noen på rommet i løpet av måneden. (Altså at vi ikke skulle få bestemme hvem vi skulle bo med.)
Er dere lei av å høre om Blåer nå, kjære folk? Ok, jeg skal slutte.

Nå skal jeg spise kake. Det er underlig, middag klarer jeg ikke kanalisere nok energi til å få lage, men kake, se dèt er en annen sak.

Ellers har jeg begynnt å bruke Opera igjen, noe jeg ikke har gjort siden jeg hadde Steinaldermaskinen, den som tok så lang tid å starte opp at jeg alltid rakk å gå ned i vaskekjelleren og sette på en vask mens den laget traktorlydene sine og forskrekket lurte på hvor den var nå?
Og sånne traktorlyder som traktorer lager hvis de får håpløse oppgaver, hvis de skal trekke en Fokker 50 opp på rullebanen igjen for eksempel.
Hm. Det var i grunnen en fin maskin.

5 kommentarer:

ringringring sa...

Hva er det med alt som er brunt om dagen? En slags brun verdenskonspirasjon, kanskje?

frk. Figenschou sa...

Vel, han er bare brun i sitt indre. Eller, han er mentalt brun, om man kan si det. Men han heter jo Grønner. Trist men sant.

Julie sa...

For en skjebne. Kanskje det er det som skjer når man heter Grønner - det blir umulig å leve opp til navnet, og man forfaller helt. Tenk på de som heter Flink...

ringringring sa...

en vissen grønn= brun!

frk. Figenschou sa...

nettopp! den er jeg helt med på.

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...