Jeg har lest på gammelbloggingen min. Jeg kan observere, at før, i de gode gamle dager, levde jeg et enkelt liv og skrev enkle innlegg. Nå, er jeg en komplisert urbanist, og skriver lange innlegg full av innskutte bisetninger.
Før var jeg også flinkere til å late som jeg er fornøyd når jeg var misfornøyd. Nå er jeg grinete hele tiden. (men det er mest Bruner sin feil.)
Jeg har en orkidé. Det er sannelig en blomst som klarer seg selv. Før hadde jeg en rosmarin også, men den muglet. Jeg liker orkideen. Også har den en liten venn, som er en slags eksotisk trekløver, som også vokser nede i samme krukken. Jeg er blitt like glad i den. Jeg prøver å stelle like bra med begge, men det virker som orkidé vil ha skygge og kløver vil ha lys. Jeg gjør mitt beste.
3 kommentarer:
Klarer orkidéer seg selv? Har hatt såå lyst på en, men jeg tenklte at den sikkert trengte masse stell og særegen oppmerksomhet, så jeg har ikke turt. Nå, derimot, fikk jeg ny giv.
Håper virkelig denne orkidèteorien stemmer. Jeg kjøpte jo en orkidè i begynnelsen av januar, og jeg lurer veldig på om den fortsatt lever. Tviler på den får noe særlig vann, for å si det sånn...
Vel, jeg oppmuntrer den masse. ÅÅÅ, så flink du er, sier jeg, der komer det en knopp til.
Men jeg tror det er noen typer orkideer som blomstrer i to måneder og som tar en pause på en god stund etter det. En slags nordsjøturnus for blomster.
Den får litt vann også, en gang i uken, elelr sjeldnere. Men nåe r det jo veldig fuktig inneklima hos meg, og jeg har notert meg at røttene dens stikker opp i lufta og ikke ned i barken.
Legg inn en kommentar