Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.
Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.
5 kommentarer:
Dersom frøknen driver med en eller annen form for elektrosveis er i hvert fall nuppesofastoffet ikke noe problem, for uten ansiktsmaske kommer huden din til å bli slik.
Og hvor er det blitt av de damekåpene som hadde sånn ruglete svart/grå/hvit pels? Det er mitt tidligste minne at jeg gikk bort til en gammel dame på butikken og strøk henne over ryggen for jeg måtte bare kjenne på de ruglene.
De damene jeg har strøket over ruglene har blitt grisegrinat!
jeg sitter ikke akkurat og sveiser lange sømmer. det er mer sånn, ti minutter med ork og baling, så setter jeg et punkt, så timin med banning og balling, nytt punkt, osv
det jeg var ute etter, takk
Legg inn en kommentar