kjære mammalille

Denne posten er til deg, for du nettopp har hatt bursdag. Jeg skrev den ikke på bursdagen din, av ergonomiske årsaker/innflytningsstatus.

Gratulerer med dagen! Jeg husker da du ble førti og du fikk så mange kort med gratulerer med 39årsdagen på. Jeg skjønte overhodet ikke hva det var folk drev med den gangen, men du forklarte meg at det var morsomt. Nå er jeg blitt så stor at jeg stort sett skjønner selv hva som er morsomt uten din suffli.
Noe av det morsomste jeg visste når jeg var liten var når jeg og du arrangerte OL i kapproing på stuegulvet. Jeg var deltager, du var kommentator. Jeg skulle ake meg over parketten det forteste jeg klarte på en grønn sofapute mens du kommenterte på søring. Jeg syntes kommentarene dine var så morsomme at jeg kitnet av etter to tak og aldri kom meg lengre enn to tak ut på stuegulvet.
Og så husker jeg vi hadde en lek som gikk ut på å ligge i hver sin ende av sofaen fot mot fot og prøve å presse den andre sine føtter vekk. Pappa mente vi ødela sofaen.
En lek jeg ikke kunne fordra var rundkyssleken. Den hata jeg, det var ingenting som var morsomt med den. Overhodet. Fæl lek.
Og så husker jeg at du avogtil ble helt stille.....og rar....og så sa du.....åååå silje æ trur æ får tulltak...å så GRYNTET du og heiste opp armene og sprang etter meg og skulle putte meg i steikovnen. Eller venninnene mine. Det var litt skummelt.
Er det rart jeg har blitt mørkeredd?
Jeg husker forresten også at du ikke likte at jeg aldri sovna om kveldene og lå og ropte hele kvelden. Jeg husker at vi bytta på, du gikk og la deg på mitt rom og jeg måtte være i stua og komme ned hver gang du ropte. Jeg juksa og satt i trappa, men selv om jeg ikke kunne skjønne hvodan, gjennomskuet du meg.
Og så husker jeg at du var så flink til å finne på eventyr, om prinsesser med langt hår, hvis vi foreksempel var på multebærtur og jeg strengt tatt syntes det var litt kjedelig å plukke bær timesvis i strekk.
Nå forteller du meg ikke så mye eventyr mer...det siste var vel det om Ramona....og den historien var strengt tatt rettet mot Solveig...men du er veldig flink å gi meg ting jeg trenger eller plutselig penger, jeg tror det er fordi du er veldig glad i meg.
Og derfor tar du gledelig imot all den ubrukelige kunsten min som jeg gir deg.
Jeg tror du er veldig glad i meg og Solveig altså, men mest i meg for jeg var vakrest da jeg ble født.

Gratulerer med overstått!