oi, kairo

Det føles som om vi har vært her i kanskje to uker? Men det er jo bare i firefem dager kanskje. Det skjer ting hele tiden, dermed blir hodet fullt.

I dag har vi møtt de egyptiske studentene vi skal jobbe med, og har allerede hatt en kjempediskusjon om vi skal stue de funksjonshemmede bort så de ikke blir lei seg når de ser hva alle de andre kan gjøre, eller om vi skal prøve å intgrere dem i utstillingen. (vi tegner museum, barneavdelingen.)

Nå skal vi snart å sjåppe, klokken ni på kvelden, for nå åpner butikkene. Vi mangler egentlig konstant en gutt, for det må alltid være en gutt i klassen for at det skal være rett, men vi er jo en jenteklasse.

Så ble det mytteri idag, folk var så slitne og ampre og frynsete at vi sa til læreren vår at vi kommer til å ta fri i morgen, akkurat det var litt ubehagelig, men han takla det fint og gikk på kontoret og sa at vi måtte ha fri på mandag eller så fikk vi trøbbel med Tor og Odin.