Jeg bare tror det var litt mer interresant å møte folk før, når du ikke måtte høre på selvrealiseringsprosjektene til folk hver gang du skulle finne ut hvem de var. (sier designkunstfolkemusikkteaterkvinnen).
En annen ting man spør om når man møter folk for første gang er hvor de kommer ifra.
Dette er veldig viktig for folks identitet, og det tror jeg det var før også. Selv blir jeg utilpass om jeg treffer folk og ikke får presisert at jeg er fra NORD-Norge, selv om personen jeg møter er fra Kowa Bunga og tror Skandinavia er hovedstaden i Berlin.
NORD-Norge. På den russiske grense.
Det er alltid så morsomt når man ser migrapolisaktige innslag om adopterte folk, kanskje de kjører drosje, eller er sykepleiere, eller studerer, og så snakker de en eller annen inntørket sognemålsdialekt, og så står de foran kamera og klager på at hver gang de treffer noen så spør vedkommende hvor de kommer fra.
Jamen det er jo det vi nordmann gjør! Utropstegn utropstegn!
"og da sier æ at æ e fra vadsø å da blir dem stille...og så sier dem at dæm har en kusine i vadsø eller nåt!"
For det er sånn det fungerer. Vi lurer på hvor folk er i fra når vi møter dem, særlig om de har litt samme dialekt som oss selv.
Hm. jeg er kanskje litt dårlig å konversere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar