Nå er det bare tre uker igjen av eksamen. Veilederen min synes at jeg skal gjøre en god del mer enn det som kreves i eksamensoppgaven. Det er allerede en ganske krevende oppgave så jeg har sagt at jeg skal lage en prioriteringsliste og så skal jeg jobbe med forslagene hennes på ekstramateriale om det blir tid. Etter hennes forslag, har jeg føyd til noen egne. Disse står altså helt helt nederst på prioriteringslista, eller kanskje heller egentlig etter prioriteringslista.
Da blir det sånn:
Prioriteringsliste:
det som kreves i oppgaveteksten
det som utfyller oppgaveteksten
ekstraarbeid som utfyller kandidatens besvarelse, foreslått av veileder
*ekstraekstraarbeid som muligens hever oppgaven men som bare gjøres om overskudd forefinnes, foreslått av en selv (kandidaten)
Og det burde ikke overraske noen, allerminst kandidaten selv, at det jeg jobber med nå, nå som det kun er tre uker igjen og det er ganske stress å få oppfyllt punkt ett på prioriteringslista, at det er punkt fire det jobbes mest med. Jeg er på skolen fra ni til åtte og helgene med, for å gjøre de tingene som altså er skrevet på baksiden av prioriteringslista.
Det er jo helt i tradisjonen det.
Men jeg gjør NOEN av de tingene jeg skal da.
Avogtil må man jo vente på at andre ting skal bli ferdig, når man foreksempel har et laminat i press, da må man gjøre andre ting, man kan ikke begynne å skjære til seteformen før limet er tørket og man kan ta tvingene av laminatpresset og se hvordan det har gått.
Men det er da man bør gjøre en av de andre tingene under punkt ett på listen, det er jo hele poenget med en PRIORITERINGSliste.
Så om tre uker kommer jeg nok til å stå der med en hel masse småmodeller og fikse saker som hever oppgaven, som i seg selv ikke finnes, annet enn i form av en liten haug med plankebiter, rålaminater, og halvbøyde stålrør, samt to kræsja lenovo t61 inneholdende plantegninger av fleslandflyplassen på sine mørke harddisker.
Sukk. Sånn gjør jeg det alltid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar