selvrealisering til folket

Jeg lurer på hva folk før i tiden sa til hverandre når de møtte folk de ikke hadde hilst på før og måtte slepe i gang en samtale?
Jeg mener altså tiden før alle unge bare selvrealiserte og selvrealiserte?
Nå er det sånn at når man treffer nye folk så spør man hva de gjør, og så er de kunstnere/designere/kulturvitere/filmvitere/skriver på en bok/spiller i band, men for en stund siden drev de med teater/hadde sybutikk/blogget/reiste i asia og så sier man "så spennende" osv.
Men før?
Hei, jeg heter Lest-Åke Hei jeg heter Møller-Peder Goddag Goddag Hva driver du med da Nei jeg er skomaker Å så spennende Ja jeg tenkte jeg skulle være skomaker resten av livet og så tenkte jeg at sønnene mine også skulle blir skomakere hva driver du med da Nei jeg er møllersvenn Så spennende Ja jeg tenkte jeg skulle bli møller og så skal jeg være det resten av livet Akkurat jajasannsann Hyggelig å treffe deg Samme

Jeg tror faktisk de hadde mer givende samtaler før.