I går informerte den hemmelighetsfulle fotografen meg telefonisk om at han hadde kjøpt en geburtsdagsgave til meg. Jeg tenkte på det hele veien hjem, og da jeg kom hjem syntes jeg det var best å foreta et lite snikangrep på meg selv og sa til ham at jeg trodde det var best om jeg ikke var alene hjemme noe mer før bursdagen min.
Mitt livs lys og hjertes ledestjerne så på meg og sa: Jeg har den selvfølgelig på kontoret.
Så da var det problemet ute av verden.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tu ba or not...
I dag jobber jeg hjemmefra. Med den stoooore datamaskinen. Den som kan alt. Om den får ta det i sitt eget tempo. Det er så stort generasjo...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar