Koden til hoden

I dag også hadde jeg mandagsrefleksen, men så lo jeg litt av meg selv og tenkte "men i dag ER det jo mandag!"
Men det er det jo ikke.

Og ellers har jeg vært å handlet. det er faktisk ikke verdagkost når man bor på toppen av et fjell uten bil. Vel. Sertefikat.
Jeg og mamma sto foran frokostblandingshylla og finleste, jeg var mest opptatt av nøtter og epler, mens mamma opplyste meg om kaloriene. Det endte med at det eneste vi fant som jeg kunne spise, var nestleee sex and the city fitness. Kjempe. Det var litt pinlig å få den gjennom kassa.
Bakpå kan jeg lese om hvilke personlighetstyper jeg kan velge mellom å være. Preppy prinsesse, fashionista, karrierekvinne og femme fatale. Ja hvis det bare er å velgesånn der ut i lufta så tror jeg nesten jeg velger karrierekvinne. Jeg tror en fremtidig karriere kan være ganske fint. Fremtid som husfru er ikke så fristende. Og det er vel sånn det ser ut akkurt nå.
Men nå leste jeg videre og nå står det at da har jeg kvalitetsklær i funksjonelle snitt og kan trylle frem femten antrekk av fem klær og er en mester i å bygge basisgarderobe.
Jaja, hvorfor ikke! Ok, det kan jeg godt. Ok, det stemmer på meg. Bortsett fra det der med nøkkelplagg: dressjakke. Men jeg kan godt si at hvis jeg hadde hatt et nøkkelplagg så kunne det være dressjakke da. For å ikke lage problemer.



Og så leser jeg på en bok.
Koden til det russiske hodet.
Heter den. Skrevet av en dame som vil hjelpe utlandet å forstå russere.
Det må jeg si. For en bok. Her er et sitat:
"sammenlignet med franskmennene er ikke russerne like selvgode og egosentriske i sin kjærlighet til landet sitt".


Jeg har bare lest halve boka, men jeg våger allerede en konklusjon:


Russere og folk fra andre land, dvs europeere, har forskjellige normer som de verdsetter. Forskjellige normer verdsettes ulikt i forskjellige land. Der noen synes det er bra å rape, finner andre det motbydelig.
De normene som russerne verdsetter, er egentlig de beste. Selv om europeere selvsagt også har normer for skikk og bruk. Europeere, i motsetning til russere, ser ikke alltid dette. De tror at de selv er de eneste som har oppdragelse eller er opptatt av å være galante eller har skikk og bruk.


Jeg tror jeg illustrerer det med dette sitatet:
"Særlig irriterer "tomt prat" russere. Lange utredninger om det som kunne vært sagt kort og konsist med to ord. Det er noe franskmenn bør merke seg, ettersom deres undervisningssystem er basert på veltalenhet. De ser på evnen til å uttrykke seg omstendig og vidløftig som et tegn på intellekt. Russerne ser annerledes på det. De er svært snakkesalige og liker å prate, men har ikke særlig sans for en altfor korrekt, affektert (altså lite hjertelig) og snirklete utrykksmåte. Det virker ikke tiltrekkende, men frastøtende. (...)En europper kan for eksempel bli voldsomt forbauset over hvor vilt de [russerne] blander de forskjellige rettene og rekkefølgen de serverer de forskjellige rettene under en middag.(...) Imidlertid skal det bemerkes at at det at oppførselen ikke svarer til franske regler for god tone ikke betyr at etiketten neglisjeres totalt. Det er bare det at den kan være annerledes, særegen og ukjent. Mangelen på etikkette ved bordet i Russland kompenseres forøvrig gjennom åpenhjertighet, enkelhet og en levende interesse for gjestene, noe man også bør vite å verdsette."

På mange måter kan man kanskje si at dette er en gjennomsiktig bok. Og det er jo bra. Alle forfattere av sakprosa forefekter en slags minimumsobjektivitet.
Hun som skrev denne boka lykkes ikke med den illusjonen, selv om hun prøver. Det er det som er bra mener jeg. Man blir aldri lurt til å tro at forfatteren er objektiv.
Samtidig er denne boken en kode til seg selv. Ved å lese det forfatteren har fått seg til å skrive, sett i lys av hvordan forfatteren skriver det...får man en kode til et russisk hode. Bare hennes selvsagt. Men et russiskT hode, ikke desto mindre.
Jeg tror jeg må ha med et til:

"Utlendinger ser imidlertid på de nevnte trekkene på ulikt vis. Ofte mener de russerne eer firkantede. De mener de er et farlig trekk, dersom det plutselig skulle oppstå en misforstelse. I slike tilfeller vil franskmannen bruke mye tid på å "avkalre situasjonen", og til og med ha en viss glede av skrikingen og ropingen. Russeren vil, i kraft av sin spontanitet og sin impulsive karakter, tenke ferdig situasjonen intuitivt og vil så foretrekke å handle."

Jeg har ikke tenkt å skrive navnet på forfatteren, for det er gitt ut av et lokalt forlag som kjenner slekta mi....og jeg har tenkt å krydre bloggen fremover med sitater fra denne perrlen av en bok.


Og jeg avslutter denne blogposten med denne modige uttalelsen:
"det er vanskelig å sammenligne den russiske badstuen med den finske elektriske saunaen. Luftfuktigheten der er bare på 10-35%, noe som fører til oksygenmangel. Den russike badstuen er unik. Den er bygget av tre og uten noe form for luksus. I den russiske badstuen oppnår man gradvis oppvarming ved å bygge benker i forskjellig høyde."