I dag måtte jeg en tur inn i garasjen til mamma. Da jeg skulle ha ned porten etter meg, slo det meg at løkka vi drar i for å få den ned, er det bestefar som har knytt på plass. Det er hans knuter som er surret rundt håndtaket. Enda han er død for mange år siden, er knutene hans her enda.
Ganske fint, hva?
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
4 kommentarer:
Akkurat som den julaftenen vi satt og snakket om han (eller gjorde vi ikke det?), og akkurat da begynte golvuret hans å slå igjen, selv om am mamma hadde prøvd å fått det reparert mange ganger uten at det funket.
jo, sånn var det.
men så viser det seg at bestefar sin tråd røyk og knut har laga ny....
å, det visste jeg forsåvidt.
Legg inn en kommentar